Midt i et boligstrøk, blant store bygninger med rette kanter i lyse pastellfarger, står det fargesprakende Hundertwasserhaus.
Istedenfor tak er det trær, istedenfor rette linjer er det buer, istedenfor symmetri er det bevegelse og lekenhet.
- Han var besatt av ideen om hvordan man skal bo i by, forklarer Niels Kopf, som eier kafeen i første etasje.
Kopf sikter til Friedensreich Hundertwasser; en av Østerrikes mest kjente samtidskunstnere på 1900-tallet. Kaféeieren kjente Hundertwasser personlig, fra den gang de datet to ungarske søstre.
- Han ble rik og berømt, ikke jeg, sier Kopf med et smil.
Sammen med arkitekten Josef Krawina fikk Hundertwasser lov til å teste ut sin idé om et terrassehus med trær på taket.
I 1985 ble prosjektet fullført. Kjegler og løver symboliserer byggets plassering mellom Kegelstrasse og Löwengasse. De løkformete kuplene er en indikasjon på sakrale bygninger, for å vise at Gud bor i alle hjem.
Les også: Arkitekten bor i sitt eget ville eksperiment
Retten til eget vindu
Hundertwasserhaus er et leilighetskompleks med i alt 50 leiligheter på 30 til 150 kvadratmeter. Hver kvadratmeter koster 5,60 euro i leie (ca. 47 kroner). Å leie den minste leiligheten koster litt over 1400 kroner i måneden.
Hvert markerte felt på fasaden antyder de ulike leilighetene; en idé Hundertwasser hadde for at leieboerne skal kunne identifisere seg med hjemmet. «Huset i huset» kalte han det.
Deler av det originale bygget er inkorporert i arkitekturen, og sees som grå felt. De viser hvor fellesarealene er, lekerom for barna, trapper, ganger og en nydelig vinterhage.
Leien inkluderer også påkjenningen av å bo i en av Wiens største turistattraksjoner. En konstant strøm av turister befinner seg til en hver tid utenfor.
- Det er den største turistattraksjonen i byen, men folk fra Wien kommer aldri hit. De vet knapt hvor det finnes, forklarer Niels Kopf.
Hver leilighet er unik, og mange av dem har egne terrassehager. Beboerne står fritt til å være med i skapelsen av omgivelsene sine.
Inne i fellesområdene kan barna male direkte på veggene, og leietagerne har det Hundertwasser kalte «Window Right».
Hundertwasser mente at hus ikke består av vegger, men av vinduer, og at et vindu skal være i stand til å danse. Derfor har han designet åtte ulike vinduer til huset. Med «Window Right» står beboerne fritt til å gjøre hva de vil med fasaden, så langt hånden strekker ut og rundt vinduet.
- Alle kan gjøre hva de vil, det er ingen autoritet, sier Kopf.
Les også: Drøm deg bort i dette fantastiske feriehuset i Brasil
Ujevnheter for kreativitet
I gjesteboken han har i kafeen, er det en setning som går igjen. «Her er jeg fri», skriver folk etter å ha sett Hundertwasserhaus.
Men ikke alle takler friheten like bra. Kopf forteller om den gangen et eldre ektepar var innom. Kvinnen var overbegeistret, mens mannen reagerte med å bli forbannet.
- Av og til blir folk aggressive når de skjønner at alle kan gjøre hva de vil her. Alle kan plante planter eller male veggen. Det kan virke truende, forklarer han.
Hundertwasser mente at mennesket er omgitt av tre lag; hud, klær og vegger. Ytterveggene av moderne bygninger sammenlignet han med fengselsvegger, hjerteløse og tomme.
I stedet mente han at mennesket trenger skjønnhet som består av ukontrollerte uregelmessigheter. For kunstneren var friheten til kreativ tenking det viktigste, noe han mente rette linjer drepte.
Derfor finnes det ikke en eneste vannrett linje i huset. Både bygningen og linjene på veggene er ujevne. Gulvet er også ujevnt, og gir en følelsen av å gå i en skog eller på en sti, snarere enn å befinne seg midt i en bygning.
- Mennesket har levd i organiske element. Det var bare for 100 år siden vi begynte å gå på flate gulv. Det er greit for maskiner, men ikke mennesker, mente Hundertwasser.
Les også: Se hva Hilde henger på veggen!
kogsambassadører
Taket består av større og mindre hager med i alt 250 trær.
Kunstneren var opptatt av at mennesker må verne om plantenes rettigheter. Det innebærer at om du fjerner en plante eller et tre, må du erstatte det med et annet.
Han mente at trærne på bygningen er ambassadører for skogen i byen, og at alle områder under åpen himmel tilhører plantene.
Noen av trærne er plantet innendørs, men vokser utendørs og oppover husveggene. Hundertwasser kalte dem «treleietagere», og mente at de betaler husleien i en mer verdifull valuta enn menneskene.
Trær gir blant annet oksygen, reduserer støy, forbedrer klimaet i byen, beskytter mot utsiden, gir svalhet om sommeren og ikke minst livskvalitet, ifølge Hundertwasser.
Selv om den fargerike fasaden har falmet i løpet av de 29 årene siden huset sto ferdig, er også det en del av Hundertwassers idé.
Han ville at naturlige prosesser skulle påvirke kreasjonen, og gjøre det perfekt, slik ingen menneskelig inngripen er i stand til.
Les også: - Huset er jo 250 år gammelt, og slik skal det fremstå
Friedensreich Hundertwasser (1928-2000)
Østerriksk samtidskunstner og arkitekt fra Wien.
Opprinnelig døpt Friedrich Stowasser.
Født inn i en jødisk familie. Før han ble 20 år var hele morssiden av slekten drept i Holocaust.
Ville gjenforene menneskene med naturen, og brukte mange organiske former.
Mente rette linjer tok livet av kreativitet, har derfor aldri rette linjer i sine verk.
Kjennetegnes ofte av sterke, lyse farger
