Det er helt fabelaktig å vite at det bare er april, mai er rett rundt hjørnet og ganske snart er det juni. Det er omtrent som fredag ettermiddag, alt vi gleder oss til er straks tilgjengelig, vi skal bare nyte å glede oss enda litt mer.

Men det er mye styr med våren, og det blir en del merarbeid som andre årstider ikke har. Hundeeiere vet nok hva jeg sikter til. For det er på denne tiden av året jeg gjerne skulle hatt en egen dusj rett ved inngangspartiet. Tenk å kunne sende familiens firbente rett i dusjen straks den bykser over dørstokken etter endt tur. Hver gang vi kommer hjem fra tur nå må jeg prøve å komme meg inn gjennom døra først, før hunden rekker å smette inn med gjørmete poter og sand til langt oppover halsen. Han blir like forfjamset hver gang han må stå utenfor å vente mens jeg iler inn for å hente bøtte med lunkent vann og en stor klut. Og det er like upopulært og like vanskelig etter hver tur å få vasket hunden sånn noenlunde ren. Jeg vasker og vasker, mens han går rundt og rundt både bøtta og meg. Han bytter på å slikke meg i ansiktet, bite i halsbåndet og drikke litt av det langt fra rene vaskevannet mens vaskeseansen pågår. Det ender alltid med at jeg blir minst like våt som han.

Og det er når jeg sitter der klissvåt med en våt hund ved siden av meg i gangen og kikker på alle skoene som også har blitt våte av alt sølet vi steller i stand, at jeg kan savne den rene, tørre snøen bitte litte grann. For dette er også tida da millioner av små plastkuler innvaderer huset. Foreldre med barn i fotballalder, særlig dem med kunstgressbane i nærheten, vil nok kjenne seg igjen her. Hvem kom på ideen om å finmale gamle gummidekk og strø billioner av slike små plastrester utover fotballbaner? Tenkte noen tanken på at de havner i fotballsko og gnir seg inn i sokkene på tusenvis av barn, som dermed får med seg brorparten av plastkulene hjem? Vi har dem over hele huset nå, og verst er det selvsagt i gangen. Dvs, kanskje er ikke gangen så mye verre enn andre rom likevel.

For av en eller annen grunn har hunden vår den vanen at han venter med å riste seg kraftig til han kommer inn på stua eller på kjøkkenet. Så blir det vått der også. Og det er ikke alltid barna vrenger av seg fotballskoene i gangen heller, det hender titt og ofte at de blir med inn på både soverom og bad. Umaken med plastkuler og våt hund blir i alle fall jevnere fordelt på det viset.