Det er dette vi går og venter på gjennom hele vinteren. Påsken er selve finalen på en lang og krevende årstid. Og uansett om det er slutten av mars eller midten av april så setter hyttepåsken et tydelig punktum for den delen av året som både er kaldest og mørkest. Fabelaktig! Jeg elsker påsken og det som kommer etterpå; vår, lys og grønt gress igjen.
Men selv om hyttelivet er fantastisk, så følger det en del strev med på kjøpet. Og noe jeg gjerne skulle ha unnvært er alt styret i forkant og i etterkant av påskeferien til fjells. Hver gang vi drar på hytta pakker vi som om vi har tenkt til å flytte dit. Diskusjonen om det virkelig er mulig å få med seg alt bringes alltid på bane når vi skal plassere barn, hund, skiutstyr og bager i en middels stor stasjonsvogn. Hundeburet er det første vi ofrer, og jeg ender alltid opp i passasjersetet foran sammen med engelsk-setteren vår som sikler når han kjeder seg.Så legger vi i vei. Og når vi kommer til butikken og skal handle stort i tillegg, er krisen et faktum. Det ender bestandig med at hele skiboksen stappes full av brød, poteter, tørkeruller og andre varer som ikke tar skade av litt klister fra skiene. Deretter dytter vi inn brusflasker og melkekartonger i hvert minste hull mellom ryggsekker og bager. Og vel fremme starter alt styret med å få alt på plass i den lille hytta vår. Jeg har allerede begynt å grue for hjemturen, når alle søppelposer og tomflasker skal være med tilbake. Og skittentøyet, - det tar dobbelt så stor plass som rent tøy - minst! Det er bare sånn, og jeg tar det gladelig med. Kanskje blir jeg bittelitt solbrun i løpet av ferien og kanskje har jeg rukket å lese ut en hel bok. Og er jeg riktig heldig har jeg kanskje sluppet oppvask og matlaging opptil flere dager. Men pakking for tilbaketuren slipper jeg ikke unna, så kanskje jeg skal tilby meg å være sjåfør. Da må iallfall noen andre ta seg av siklende kjæledyr.Noe styr er det uansett - det er sånn vi lever. Fortsatt god påske!