Midtøstens største solcellepark omkranser randsonen av byen. Kun et fåtall biler får komme inn i sentrum.

Hus og bygninger står tett for å skjerme mot varmen. Vannbudsjett, energibudsjett og en egen «grønn» politimann ser til at regler overholdes.

Vindtårn fører frisk luft ned i gatene, utviklet etter modell av tradisjonell arabisk arkitektur. El-busser og el-biler frakter befolkningen rundt, og det er gåavstand til alt.

- Kunnskapshub

Materialer som kan resirkuleres, resirkuleres, inkludert byggeavfall, og samtlige bygg er plusshus og lavenergibygg og skal prestere på topp i internasjonale og nasjonale miljøklassifiseringsverktøy.

- Foreløpig har vi å gjøre med en stor byggeplass, midt i en tidligere palmeplantasje. Men konseptet er klart. Masdar skal være en 1:1 modell og en levende «kunnskapshub» for det siste innen miljøteknologi og bærekraft, forteller Anthony Mallows på telefon fra Masdar.

Mallows er arkitekt, utdannet fra MiT. Han har ledet det spektakulære byutviklingsprosjektet i godt over et år, på vegne av myndighetene i Abu Dhabi, ansatt som direktør i Masdar Future City Company.

- Opprinnelig var Masdar de velstående oljesjeikenes idé. Tanken var, at om man kan bygge en lavutslippsby her, så kan man gjøre det hvor som helst. Ambisjonen er både fremtidsrettet og bevisst. Med Masdar City ønsker landets ledere å vise ansvar og bruke rikdommen oljen genererer i dag til å utvikle løsninger for morgendagen. For hva gjør vi når oljen tar slutt? Når vi trer inn i en «post-karbon» verden, spør Mallows.

Vi må lære oss å skape mer av mindre. Bruke mindre vann og mindre strøm til oppvarming og kjøling. Byer verden over bidrar sterkt til global oppvarming. Her i Masdar eksperimenterer vi med løsninger basert på «clean energy». Vi tror at det vi kommer frem til er til å lære av for andre. Vi liker å kalle Masdar for en «greenprint» (fra blueprint: blåpapir, journ.anm.) Andre byer trenger ikke å kopiere oss, men kan se hit for å finne det mest avanserte innen grønn teknologi.

Tett samarbeid med forskningssektoren

Mallows viser til at mye av utviklingen skjer på stedet, i selve Masdar. Ledende green-tech firmaer som Siemens og General Electrics har etablert seg med hovedkvarterer og det foregår tett samarbeid med forskningssektoren.

Det bygges et eget forskningsinstitutt i byen, der det forskes intensivt på miljø og bærekraft. Hele Masdar skal fremstå som et urbant læringslaboratorium.

- På grunn av finanskrisen og fall i bolig- og eiendomsmarkedet har vi opplevd noen forsinkelser, men samtidig bød nedgangstidene på en anledning til å gå kritisk gjennom noen av de opprinnelige planene. Blant annet har vi forkastet et prosjekt der vi la opp til førerløse biler som skulle gå i et system under jorden, forteller Mallows.

Les også: Her blir det bilfrie tun og drivhus i hver hage

Idealby

Ideen om Masdar ble påtenkt i 2007. Målet er at byen skal stå ferdig innen 2025, i den grad byer noen gang blir ferdige.

Det er planlagt boliger og arbeidsplasser til et sted mellom 40.000 og 50.000 innbyggere og man ser for seg at en god del også vil pendle til og fra Abu Dhabi.

Planen er at byen skal trekke til seg en elite av «grønne» forskere og innovatører.

På grunn av korte avstander innenfor byens grenser – maksimum 1,6 kilometer fra en ende til en annen, vil Masdar være et trygt paradis for barnefamilier, tror Mallows.

«Live, work, play». Visjonen er et å utvikle et samfunn som er gjennomgående orientert inn mot teknologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Det er også interessant at byen, rent størrelsesmessig, viser seg å matche det som forskere nå definerer som en form for ideal når det gjelder bydistrikter. Mallows viser til dagens trend der byer i sterkere grad planlegges som regioner og distrikter – innenfor enda større megabyer.

- I hvilken grad tror du erfaringer og løsninger fra Masdar kan egne seg for nordiske forhold?

- Det går neppe å «transplantere» alle ideene direkte, men dere kan hente inspirasjon. Vi har utfordringer med varme og mye sol, mens dere har kulde og mørketid. Mange av løsningene vi har kommet frem hos oss kan kanskje ‘snus på vranga’ for å matche skandinaviske forhold? Det ville ha vært en interessant øvelse, mener Anthony Mallows.

Les også: Dette er Norges billigste kommuner

Lekeplass for rike?

Mange har spurt seg om holdbarheten i det storslåtte prosjektet. Hvorvidt det egentlig bare er en gimmick. Masdar ligger avsondret bak murer og byen bygges opp fra scratch, som kan virke ekskluderende og kunstig. Noen har brukt betegnelser som «grønt Disneyland» og «lekeplass for de rike».

- Jo mer vi får ferdig, dess flere mennesker kommer hit, noe som viser oss at dette er et helt realistisk prosjekt om å bygge en bærekraftig by i ørkenen, levert med innovativ, grønn teknologi. Vi er riktignok i ferd med å tiltrekke oss flere turister – turselskapene i Abu Dhabi har lagt Masdar inn i rutene sine, og når det arrangeres festivaler og markedsdager her kommer det gjerne mellom 10.000 og 20.000 mennesker. Sånn sett kan vi kanskje virke tiltrekkende, som et Disneyland. – Men at Masdar blir en lekeplass for de rike, stemmer ikke. Her finner du hverken kasinoer eller ferieresorts, du vil ikke se en eneste Ferrari i gatene og det kommer aldri til å bli noen aquapark her. Mennesker som kommer til Masdar ønsker seg et blikk inn i fremtiden. Det har det alltid vært noe fascinerende ved.

Kan vi lære av Masdar?

FutureBuilt arrangerte nylig en todagerskonferanse med fokus på klima og innovasjon, der miljøbyen i Midtøsten ble presentert. Prosjektleder og sivilarkitekt Stein Stoknes mener prosjektet har stor overføringsverdi.

- Det er nyttig for oss å studere nærmere hvilke valg de gjør i Masdar. Vi skal selvfølgelig ikke bygge ørkenbyer i Norge, men en Masdar-inspirert avvenningskur fra oljeavhengigheten er påkrevet, understreker Stoknes.

- Vi har de samme utfordringene som Masdar og andre byer over hele kloden: Hvordan utvikle levende og attraktive byer med ingen, eller meget lave klimagassutslipp?

- De konkrete svarene vil ikke bli de samme i Norge som i Masdar. Men arbeidsmåtene og teknologien vil ha stor overføringsverdi mellom land og regioner. Vi har kapitalen, teknologikompetansen og innovasjonsevnen. Det visjonære prosjektet i Masdar City viser at det er mulig, og jeg tenker at det er behov for slike fremtids-laboratorier i Norge også. Med litt hjelp fra politikerne og noen flere modige utbyggere kan vi få det til.

- I likhet med Emiratene er også Norge en søkkrik oljenasjon og vi bør ta ansvar for å investere noe av oljeformuen i våre barns fremtid. Dessuten handler dette om å være smart. Clean-tech toget går nå. Vi skal ha noe å leve av når oljen tar slutt eller karbon-boblen sprekker. Det er viktig at vi ikke blir stående igjen på perrongen, sier Stoknes.

Les også: Slik lager du din egen kompost

Masdar

Masterplanen for Masdar City er utviklet av Foster & Partners, på oppdrag fra myndighetene i De forente arabiske emirater.

Planen var først å lage en såkalt «zero carbon city», men man snakker nå om «low carbon city».

Alle gatene organiseres for å optimalisere skyggevirkning.

Grønne park-korridorer fanger opp vind, og bidrar til god lufting i byen.

På den store plassen i byens midte skal det plasseres 54 solfangere som gir skygge. Disse lukkes og åpnes ved soloppgang og solnedgang.

Vindtårn kanaliserer kald luft ned i gatene.

Solcellepaneler på bygg og boliger gir energi og beskyttelse mot solen.

Byens største kontorbygg, Masdar Headquarters, får plusshusstatus. Bygget skaper mer energi enn det bruker.

Det skal anlegges skinnegående forbindelse med Abu Dhabi.

Rundt byen ligger sol- og vindkraftanlegg og det foregår matproduksjon.

Kilde: New York Times

Norske satsinger på bærekraftig by:

Fremtidens byer

Samarbeid mellom staten og de tretten største byene i Norge om å redusere klimagassutslipp. Programmet går fra 2008 til og med 2014 og bistår bykommuner med idéutveksling og samarbeid med næringsliv, region og stat.

Byene som deltar er: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Innunder satsingen ligger også Framtidens Bygg.

Se www.regjeringen.no

FutureBuilt

Et tiårig program som går frem til 2020, med mål om å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur. Programmet er en forbildesatsing, innovasjonsarena og utstillingsvindu.

I dag er det 30 forbildeprosjekter i FutureBuilt; byområder og enkeltbygg. Målet er 50.

Oslo, Bærum, Asker og Drammen er vertskommuner.

Partnere er Kommunal og moderniseringsdepartementet, Enova, Transnova, Husbanken, DiBK, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund.

Se www.futurebuilt.no

Grønn By Brøset

Brøset i Trondheim har ambisjon om å bli landets første klimanøytrale bydel med ca. 4000 innbyggere, der det gjennomgående legges til rette for klimavennlige valg.

Hver enkelt innbygger skal forårsake maksimum 3 tonn CO2-utslipp pr. år. Det vanlige er 8–11 tonn. Brøset legger vekt på innovasjon og samarbeider tett med næringsliv og fagmiljøer ved NTNU og SINTEF.

Se www.trondheim.kommune.no

foto
SVAL OASE: Illustrasjon over et av Masdars framtidige byrom. Skjerming mot den stekende sola står sentralt. Foto: illfoto masdar city
foto
FØRERLØS: Førerløs persontransport på skinner. Frakter publikum rundt på området til Masdar Institute. Foto: Nigel Young, Hufton & Crow
foto
NYLIG FERDIG: Masdar Institute, kunnskapssenter og forskningsinstitutt på miljø og bærekraft. Foto: Hufton & Crow
foto
FREMTIDSBY: Masdar City, rett utenfor Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Oljenasjonen svarer på behovet for mer bærekraftig byutvikling. Foto: illfoto masdar city
foto
FORSKERE: Avansert «greentech». De fleste løsningene i Masdar utvikles og forskes fram på stedet. Foto: illfoto masdar city