Setetrekket i blå velour er slitt etter flere generasjoners intense bruk. Folk har pratet, lest og lekt i stolene siden like etter 2. verdenskrig, slitasjen har vært stor.
Helt til vi overtok dem. Nå er stolene mest på utstilling, vi har nesten aldri tid til å sette oss ned. Tanken var at dette skulle være våre varianter av designikonet Stressless, lenestolen Ekornes laget i 1971. En lese, prate og avslapningskrok tilrettelagt for kontemplasjon og de gode samtalene. Det er et tankekors at stolene aldri er i bruk.
For som de fleste andre fyller vi fritiden med hente- og bringetjenester hver eneste ettermiddag og kveld. Vi kjører bil mellom korpsøvinger, spilletimer, skitreninger, fotball og dans. Og det er da jeg snakker i telefonen med slekt og venner, hustelefonen er aldri i bruk. Vi er aldri hjemme igjen før ved åtte, ni tiden om kvelden og da går tida med til kveldsmat og legging, eventuelt leksehøring det ikke ble tid til før.
Så ender vi opp temmelig tomme foran tv{rsquo}n og tar passivt imot kveldens siste nytt før hunden begynner å mase om kveldstur. Og lenestolene, «stressless{rsquo}ene» våre, står der like uberørt. Jeg skjemmes hver gang noen spør hvilken bok jeg leser for tida . . . den jeg skulle ha lest mens jeg slapper av i farmorstolene . . . har holdt på med samme bok siden jul.
Stressless, liksom, det holder ikke å ha to stoler tilgjengelige engang. For når vi først finner tid til å ikke gjøre noen verdens ting, er det liggestilling på sofaen som frister mest. At Stressless er en stol du kan slappe av i passer ikke helt inn i hverdagslivet mitt . Jeg rekker sjelden å stresse mindre, har som regel sovnet lenge før den tid.