Svært mange har i forbindelse med byggeplaner startet med en henvendelse til kommunen for å finne ut av hvor man skal begynne. Enkelte har nok også opplevd svarene man får ikke nødvendigvis gjør at man føler seg veldig mye klokere.

Plutselig har man et ark fult av notater om søknadstyper og begreper som man føler at man må forsøke å lese seg opp på før man kan komme seg videre. I en byggesak kan det være mange roller, og mange begreper som ikke nødvendigvis er selvforklarende for den mer eller mindre uinnvidde.

De aller fleste vanlige byggetiltak er beskrevet i plan- og bygningsloven § 20-1, mens hva slags søknad disse krever er beskrevet i de påfølgende paragrafene.

I hovedsak er det to typer søknader som benyttes: En for de helt enkle tiltakene og en annen for resten.

Havner tiltaket ditt i den enkle kategorien, vil det normalt være begrenset med fagspråk og vanskelige begreper å sette seg inn i. Har du derimot en mer kompleks sak, er det noe mer å ha kontroll på.

Søknad etter Plan- og bygningslovens § 20–4 Dersom det du ønsker å gjøre passer inn under et av punktene i Plan- og bygningslovens § 20-4, har du lov til å håndtere dette selv. Disse punktene (bokstav a-e) inneholder noen relativt vide definisjoner, som kan romme flere typer mindre omfattende og mindre komplekse tiltak, som for eksempel hagestuer, mindre tilbygg, endring av grenser for å nevne noe.

Det er ikke alltid lett å vite sikkert hva som passer inn under definisjonene i paragrafen, og det kan noen ganger være rom for tolkning. Det kan også være andre forhold man må ta med i betraktningen, som reguleringsbestemmelser og andre lovverk enn plan- og bygningsloven.

En helt enkel søknad kan faktisk vise seg å være avhengig av en ganske vanskelig dispensasjonssøknad før den kan behandles. Viser det seg derimot at du har et § 20-4-tiltak som ikke er i konflikt med andre lover eller bestemmelser, kan det hele være ganske enkelt og du vil ikke måtte benytte noen profesjonelle foretak; verken til søknads- eller byggeprosess.

Søknad etter Plan- og bygningslovens § 20–3 Mange har nok opplevd å først forsøke seg på en enkel søknad som beskrevet over, for så å få et brev eller en telefon fra kommunen om at dette ikke går. Kommer du her må det engasjeres en ansvarlig søker og ansvarsbelegges.

Dette betyr at det du ønsker å gjøre ikke passet i noen av samlesekkene i lovverket for den enkle søknadstypen. Man er altså over i en noe mer omfattende søknad. Dette kan være alt fra en liten kvist på hyttetaket til en stor bygning med flere leiligheter.

Nå vil man blant annet måtte benytte profesjonelle aktører som erklærer ansvar for sitt fagområde i byggesaken. Her er det en kabal som må legges, og fort flere faguttrykk, tekniske begreper og henvisninger til krav og lovverk.

Men fortvil ikke, for du trenger ikke nødvendigvis lese deg opp på ansvarsbelegging, tiltaksklasser, brannprosjektering og uavhengig kontroll.

En ansvarlig søker vil måtte stå for prosessen, og ta ansvar for at søknaden er komplett og at alle nødvendige forhold er ivaretatt. Da vil søkeren skaffe seg oversikt, og forklare deg det du trenger å vite. For eksempel hva slags foretak du må engasjere til å gjøre hva slags arbeid i hvilken rekkefølge.

For begge disse søknadstypene, vil det være lurt å rådføre seg med kommunen og/eller en profesjonell søker på et tidlig tidspunkt.

Selv for de tilsynelatende enkle søknadene vil man være tjent med å avklare at det ikke er noen skjulte skjær i sjøen, og få råd om hvordan man manøvrer seg smidigst mulig gjennom systemet.

For de mer komplekse sakene, så er det lurt at man så tidlig som mulig overlater vurderingene til noen som driver med dette, og rett og slett slippe å forsøke å forstå alt selv.