På sørsiden av Mo gård brer jordene ser utover, og fra den andre siden strekker byen seg inn mot gården. Store deler av Levanger er bygd på jorda som tilhørte gården i 1870, da datidens ordfører kjøpte arealer for 30 000 riksdaler av gårdeier Jelstrup for å utvide byen. Siden har sykehus, idrettsanlegg, skolebygg, jernbane og vei fylt opp åker og eng.Likevel er det mye jord igjen på storgården, om lag 500 mål dyrka mark. Her dyrker Due-familien korn, poteter og gras, og aler opp en besetning på 200 ammekyr og kalver. Buskapen er fordelt på gårdene Mo og Kolberg i Frol som hører sammen og totalt utgjør 900 mål.- Vi merker godt at byen ligger rett ved, og det krever et godt samspill med kommunen. Når man driver gård så nær byen må vi ta ekstra hensyn til omgivelsene, sier dagens eier Eilif Due.Derfor har han tatt konsekvensen av at noen reagerer på gårdsklokka som slår hver time, slik at lyden nå stenges av nattetid. Gårdsklokka troner i toppen av den store driftsbygningen som ble gjenreist etter brannen i 1981, og er det første man ser av gårdstunet når man kommer kjørende sørfra.
Mye vedlikehold
Alt er stort på Mo gård. Gårdsanlegget som inkluderer park, hager og bygninger utgjør 25 mål. Bare gårdstunet er på fem mål. Det åpne tunet omkranses av to driftsbygninger, hovedlåna og gammellåna eller raulåna som den også kalles. Det er mye å holde i stand, understreker Eilif Due som overtok ansvaret for 20 år siden.- Det er flott å se på, men det innebærer mye vedlikehold. Det krever innsats og økonomi for å holde det i stand. Vi har ca. 900 kvadratmeter boligmasse, og en familie som oss har egentlig bruk for bare 15 prosent av det! sier han om familien på fem.Gammellåna, som en gang var vognbu og meieri, i tillegg til boliger for arbeidsfolk på gården, rommer i dag seks utleieleiligheter. Dessuten bor den tidligere gårdsbestyreren der. Kåre Munkeby var gårdsbestyrer da Eilifs far, Reidar Due, overtok gården i 1944.
Empirestil
Hovedlåna er bygd i 1830 og er et fint eksempel på empirearkitektur. Flere trønderske storgårder kan skilte med stulån på 50 meter, men lånene på Mo er bredere enn vanlig med sine ti meter. Valmtaket skiller seg også ut fra tradisjonen i Trøndelag.Innredningen i hovedbygningen er i empirestil. Den midtre delen av huset er bevart i gammel stil og innbyr til store selskaper med damer i lange kjoler og boa rundt halsen og sigarrøkende herrer med smoking og pjolter i neven. Det er så man formelig kjenner lukten av mør kalvestek og vaktler surret i spekk sive inn i rommene mens smaken av champagne lesker ganen.- Vi vil ikke at det skal være et museum, men det er sjelden vi bruker denne delen av huset. Vi har holdt konfirmasjoner her, forteller Eilif Due.Stuene bugner av gamle ærverdige møbler, veggene er bekledd med malte portretter av Due-slekta, gamle fotografier og landskapsmalerier fra 1800-tallet, signert blant annet Anders Askevold og Arthur Meyer. I taket henger gedigne glitrende lysekroner. Inventaret er i stor grad fra 1890-årene, og brakt til gårds av Due-familien.
Festsal
I andre etasje ligger festsalen med ovalt langbord i midten. Her kan det både spises og danses, og det kjennes som om man burde hatt ballkort og brusende lange skjørt. Men hauger med røde epler fra høstens avling pryder bordet, og vi skjønner at her er det mer fokus på hverdagens praktiske gjøremål enn på festlige sammenkomster.Andreetasjen preges av gårdens tidligere eiere, Jelstrup'ene. Inventaret, med silketapeter, høye speil langs veggene og flott ovn fra Bærum Verk, har fulgt salen siden 1830. Veggene i festsalen og i hallen utenfor er spekket med portretter og bilder fra Jelstrup-tiden. Stablet langs veggene står imidlertid moderne bilder malt av dagens husfrue.Hallen domineres av den gamle altertavla fra Levanger kirke. Den ble malt i 1669 og prydet kirka til den ble revet i 1870. Familien Jelstrup, som hadde skjenket altertavla til kirka, tok den da tilbake. Siden har den med sine store engler våket over folk og fe på Mo gård.Denne deling av huset i to avdelinger, en Jelstrup og en Due, er betegnende for gårdshistorien. Familien Due har sittet på gården i bare to generasjoner. Siste generasjon Jelstrup var barnløs, og odelen gikk til den unge Oslo-mannen Reidar Due, hvis oldefar var inngiftet i Jelstrup-familien. Reidar Due ble gårdeier og gårdbruker i 1944. Etter 25 år som gårdbruker tok politikken over. Reidar Due ble ordfører i Levanger, og deretter var han stortingspolitiker i 12 år.
Levanger-opprøret
Jelstrup-familiens historie på Mo gård strekker seg tilbake til 1669 da David Jakobsen fra Jelstrup i Danmark kjøpte opp gårder på Innherred, blant annet Mo. Dansken var forretningsmann, lånte ut penger til folk og inndrev med renter. Formuen og eiendomsporteføljen økte med kommende generasjoner.På midten av 1800-tallet skylte sosialismen og Thrane-bevegelsen innover Innherred. Gapet mellom rike og fattige var enormt og misnøyen til «øvrigheta» ulmet i Levanger. I februar 1851 kom det til opprør. Populære Carl Johan Michelsen ble satt i arrest for sine nidviser, noe som tente sinnet i folk. Opprøret toppet seg da folkemengden lot raseriet gå ut over Henrik Krenckell Jelstrup på Mo gård som var den rikeste mannen i Levanger. Han eide store deler av sentrum og hadde systematisk kjøpt opp belånte gårder som folk måtte gå fra på grunn av de dårlige tidene. Opphopet hat mot kaksen fikk utløp i ruteknusing: «160 store vinduer er iutslått i hovedbygningen og oppimot 250 vinduer i de øvrige bygninger», sto det å lese i rettsreferatene.
Verneverdig bygg
Skadene ble reparert og huset ble allerede i 1920 definert som verneverdig av riksantikvaren. Utvendig er alt istandsatt i henhold til den opprinnelige byggestilen.Dagens drivere har valgt å beholde midtpartiet intakt, og har modernisert begge endene av hovedlåna. Duefamilien bor selv i vestenden. Østenden var tenkt som kårbolig, men fungerer i dag som gjestebolig. Kårfolket Tullik og Reidar Due har bygd seg kårbolig i hagen.- Vi har modernisert, men har beholdt den opprinnelige arkitekturen innvendig og tatt vare på en del av de opprinnelig fargene. Jeg og kona kommer nok ikke til å forandre mer i bygningene. Det får eventuelt neste generasjon gjøre. Vi konsentrerer oss om å holde ved like husene som de er. Bare det å holde over 50 vinduer rene og i stand er en liten jobb i seg selv, sier Eilif Due.Både han og kona er utearbeidende, han som sivilingeniør og hun som lærer.- Drømmer du om en urban, lettvint leilighet en gang iblant?- Nei. Jeg er vokst opp med dette, og det ligger en idealisme i å ta vare på anlegget og på arven.Om en av de tre døtrene kommer til å føre gårdsdrifta videre, vet han ikke.- Det skjer jo mye i landbruket i dag, og man må kanskje vurdere annen aktivitet enn gårdsdrift etter hvert, spesielt med tanke på at gården ligger så sentralt, sier Eilif Due.
