I høst har vi i Hjem besøkt folk på deres fristed, deres eget lille krypinn innenfor husets fire vegger. Syrommet, snekkerbua, yogarommet¿
Litt vemodig begynte jeg en dag å tenke på at jeg selv ikke har mitt eget fristed. Hjemme hos oss er det unger og kaos overalt. Men så kom jeg på at jeg har jo et fristed: Badekaret! Mammas fristed! I alle fall etter at ungene er badet og lagt, og karet er måkt for badender, bøtter, spader og oppblåsbare fisker og krokodiller.
Så her en kveld: Dagen hadde vært slitsomme kollegaer. Ettermiddagen snørrete, sutrete unger. Og ute var det høststorm.
Etter at ungene var lagt var min tid kommet. Levende lys langs badekarkanten, påkostet badeskum, et glass avkjølt hvitvin. Nytelse.
Men så, i det jeg synker ned i havet av godt duftende skum:
–Mamma! Bader du?! Æ å vil! Plask! Skummet fyker så lysene slukkes med et pssst, og hvitvinsglasset reddes så vidt i det treåringen, hun som jeg trodde sov, jumper oppi med et gledeshvin.
–Mamma, vi kan bake kake av skummet!
–Eh...
–Uæh!
–Mamma, lillebror har også våkna. Han vil sikkert bade sammen med oss!
–Uuuæææh!!
Jeg lager skumskritt bortover badegulvet og inn på soverommet, der lillebror på litt over ett år står oppi senga med armene utstrakt. Okei da. I det jeg plasserer ham sammen med storesøster oppi det dyre skummet, som var min ekstra og litt for kostbare påskjønnelse, husker jeg på et vers som står i en eller annen Ole Brumm-bok inne på barnerommet:
"Skvisj, skvasj og plask.
Er det noen som trenger en vask? Opp i karet!
Men da lillebror kom, da ble det flom! Rett og slett"
Ok, jeg byttet ut Tigergutt med lillebror. Men verset handler i alle fall om at det bare blir flere og flere oppi det der karet, til det altså blir flom, og ikke plass til alle.
Så sitter jeg på dolokket og latespiser skumkake, og er temmelig snurt. Blir heller ikke blidere i det en stor dott skum kommer flyvende og lander midt på hodet mitt.
–Hoho! To små skumfjes får latterkrampe. Og da går det jo, nesten, ikke an å være sur lenger. Selv om ungene har overtatt fristedet mitt. Vi får ha fristedet sammen. Dette også.