Drømmen om et fellesskap
Mens mange sliter med å få seg bolig, velger noen å gjøre det annerledes: Disse fire voksne leier sammen.
Å bo i kollektiv i Norge er gjerne vanlig for unge og studenter. Det er ikke like ofte man hører om voksne som bevisst velger det.
Men det har Martin Osvold (39), Karen Sollihaug (31), Erlend Christoffersen (40) og Marjana Bøstrand gjort (33). Og tre måneder gamle Ero Sollivold.
I en enebolig på Finnskogen deler de det meste: arbeidsoppgaver på gårdsbruket, middagen, ja, noen ganger til og med barnepassen.
Å gjøre ting sammen er både enklere og morsommere, sier Martin. – Jeg hadde for eksempel ikke giddet å lage så flotte middager bare for meg selv.
– Livskvaliteten øker, rett og slett, sier Karen.
De fleste rettene på middagsbordet kommer fra deres egen hage. For det er egentlig ikke en enebolig, men et gårdsbruk de forpakter.
Enten det er gårdsarbeid eller andre kreative prosjekter, blir det enklere jo flere hoder og hender som jobber mot det samme målet, mener han.
– Da kan store drømmer oppfylles, sier Erlend.
I ett år har de bodd sammen på gården Bekkola. I dag leier de og kaller det et prøveprosjekt, for de vil teste det ut før de eventuelt tar det store steget og kjøper sammen.
– Jeg tror ensomheten er en samfunnssykdom. Det er trist. Selv vet jeg at jeg har godt av å dele hverdagen med flere, sosialt, intellektuelt og praktisk. Dele livet sammen, sier Marjana.
– Men om fremtiden bringer flere barn, er det bare koselig, for det er bra for barn å vokse opp sammen med andre mennesker. Det skaper trygghet for barnet, og det gjør at vi får mer hjelp og kan være uthvilte foreldre, sier Karen.
En konsekvens av å bo sammen kan være at det blir mer klimavennlig hvis forbruket går ned. Nå trenger de ikke tre eller fire vaskemaskiner, oppvarmede stuer eller gressklippere. Det holder med én av hver, på deling, forteller de.
Når flere bor sammen og deler på utgifter, kan det også bli billigere. En ny rapport fra Norges Eiendomsmeglerforbund, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse viser at stadig flere kjøper sin første bolig sammen med andre.
De skriver at det «tegner et bilde av hvor krevende det er å få kjøpt sin første bolig».
Gjengen på Finnskogen mener det er leit hvis det er slik at folk opplever det som tvang å måtte bo sammen, og de håper flere ser fordelene med det. At flere gjør det fordi de vil, og ikke fordi de må.
Det er kanskje et tabu rundt det - at mange tenker at det «liksom er litt feil» å bo sammen som voksne, undrer de.
De er tydelige på at de selv ikke er tvunget til å bo sammen på grunn av økonomi, men at dette er noe de ville gjøre.
At det var et fellesskap de ønsket.
Å bo sammen kan gjøre økonomien enklere, men de understreker at økonomi ikke bør være hovedmotivasjonen til å flytte sammen.
– Det bør være et ønske om å bli kjent med hverandre, sier Martin.
For det kan være krevende å bo under samme tak, innrømmer gjengen. Det var for eksempel avgjørende for dem at huset er stort nok til at de kan trekke seg unna når de trenger alenetid.
At det er utfordrende å bo sammen, kan likevel være fint, mener de.
Kan vi i fremtiden se flere voksne som bor i kollektiv i Norge? Det tror Prognosesenteret AS. De jobber med markedsanalyser av eiendomsmarkedet.
– Økende boligpriser, lavere boligbygging og økte levekostnader er ting som taler for at denne typen alternative boløsninger kan øke fremover, sier senior markedsanalytiker Andreas Brand.
Han sier imidlertid at undersøkelser de har gjort viser at mange nordmenn fortsatt er skeptiske til å dele bolig med andre.
Brand tror det kommer av at det å eie egen bolig er dypt forankret hos nordmenn og at mange har lav kjennskap til samboing og alternative boformer.
– Det er et interessant tema, og vi ser at det blir vanligere og vanligere i andre land, sier Brand.
– Når man bor sammen, blir man dypt og inderlig kjent. Det er ikke overfladiske vennskap lenger. Man kan jo ha mange venner og likevel kjenne på ensomhet, men når man bor sammen, får man muligheten til virkelig å vise sitt sanne jeg, sier Karen.
– Det er både krevende og vakkert, sier hun.