Mikkel (5 ½) og Marit (2 ½) tusler rundt i sokkelesten på vannoppvarmede gulv i stuen i familiens hus på Ullern i Oslo. Det er den første vinteren i nytt hus, så testen av energibruk i det miljøvennlige huset er ennå ikke bestått. Men når man må skrelle av seg ullgenseren i det store allrommet når det er -13 grader utenfor, lover det godt.

- Huset bruker veldig lite energi, og strømregningen har ikke gjort noe stort innhugg i budsjettet. Bare kjenn hvor varmt det er!

Ragnhild Marie Bakkevig (33) er mer enn gjennomsnittlig opptatt av energi og miljø, som sivilingeniør nettopp innenfor disse fagområdene.

Et hus uten spiker

Hun mener miljø og inneklima burde være alle husbyggeres førsteprioritet, og ville bygge et lavenergihus i massivtre da hun mente dette var det materialet som på best mulig måte sikret godt inneklima og miljøvennlig ressursbruk. Med varme og varmtvann fra varmepumpe og sentralstøvsuger. Og lag på lag med furu – her finnes ikke spiker, men store treplugger.

- Hele bygningsmassen er reversibel til naturen. Det er bare tre i vegger og etasjeskiller, og trefiberisolasjon.

Massivtre er treplanker som er lagt på hverandre i et spesielt system til tykke elementer. Og for tobarnsmoren var det viktig med fordelene massivtre gir inneklimaet. Byggeteknikken og tre som materiale gjør blant annet at fuktproblemer skal være mindre enn i andre hus.

- Jeg er litt plaget av allergier i luftveiene og eksemplager, men etter at vi flyttet inn, har jeg ikke merket noe til dette. Men jeg kan ikke si sikkert at det er huset som er årsaken. Og det er ikke derfor godt inneklima har vært viktig for meg, det handler om hva man vil at barna våre skal vokse opp med, sier hun.

Ikke spesielt dyrt

Byggeprosessen er dokumentert i bloggen "Vi bygger hus i massivtre", der Ragnhild har delt tips og utfordringer.

- Det mange spør om, er om dette er mye dyrere enn vanlig husbygging. Vi undersøkte typehus, og det ville nok blitt litt billigere. Men hvis vi hadde gjort de ekstra tilpasningene vi ønsket oss med to eneboliger på liten tomt, er det ikke sikkert det hadde blitt noen forskjell, sier hun.

For det var en utfordring å få plass til to hus med de ønskene de to familiene hadde i foreldrenes hage på 1300 kvadratmeter. Arkitektene Haugen/Zohar fikk oppdraget, og resultatet er blitt to relativt tettbygde hus med løsninger som gjør at det likevel ikke føles tett.

Husene har mange vinkler og løsninger for å sikre private soner for alle parter. Soveromsvinduene i rommene som vender ut mot brorens hus er for eksempel plassert himmelskuende i skråtaket.

- Vi har ingen store vinduer ut mot hverandre, og vinklene på husene gjør også at vi unngår innsyn og samtidig får vår private hageflekk.

Selv om storebror skal ha vært litt skeptisk til det tette familietunet, mener Ragnhild å snakke for alle når hun sier at de alle nå stortrives med storfamilien kun noen meter unna.

Les flere saker om hjem og bolig her

Byttet hage med storfamilie

Besteforeldrene har byttet ut stor hage med mye gressklipping og fått barn, svigerbarn og fem barnebarn som løper inn og ut hos hverandre.

- I sommer var det helt supert. Vi har jevngamle barn som går frem og tilbake hos hverandre. Det er veldig hyggelig å bo i barndomshagen, sier Ragnhild.

Massivtre-elementene ble laget ferdig på fabrikk i Tyskland, før begge husene så ble satt opp på to uker pr. hus.

- Vi møtte en veldig skepsis til massivtre i byggebransjen. Flere vi kontaktet mente det ville bli dyrere, og det var ikke så mange som var kjent med det, men det ordnet seg til slutt, sier Ragnhild.

- Folk er blitt mer bevisste på materialvalg

Sivilingeniør Jarle Aarstad ved Norsk Treteknisk institutt har forsket på massivtre i ti år og anslår at massivtre er brukt i 300 til 400 bygg i Norge, i alt fra eneboliger til næringsbygg.

- Dette er et marked som ikke var der for ti år siden, og selv om det fremdeles kan være en utfordring for privatpersoner å finne frem til leverandører og byggmestere/entreprenører som kan jobbe med massivtre, går eneboligmarkedet nå mer av seg selv enn tidligere, sier Aarstad.

Han gir nye forskriftskrav om lavere energibruk til oppvarming og klimapolitiske krav om mindre CO2-utslipp fra byggematerialer æren for at flere velger massivtre.

- Det er behov for miljøeffektive og rasjonelle konstruksjonssystemer i byggebransjen. Med massivtrehus får man rask byggetid ettersom elementene er laget ferdige på fabrikk og et veldig energigjerrig hus, som skyldes at tre har egenskaper som kan oppta og avgi varme og fuktDe bygges også uten diffusjonssperre, noe som gir mindre risiko for fuktskader.

- Det er vanskelig å få tak i et mer naturlig produkt enn rent tre, og folk er blitt mer bevisste på hva slags materialer og inneklima vi omgir oss med.

Han understreker at teknikken ikke krever at man må ha arkitekttegnet eller spesialtilpasset hus for å velge massivtre.

- Det burde være fullt mulig å bygge et ferdighus i massivtre. I Sverige har de kommet litt lenger og har begynt å standardisere massivtrehus i form av ferdighus, sier Aarstad.