Selv syns jeg det er harry at folk kjøper seg flatskjerm bare fordi det stunder til jul. Hos oss har tjukkasen gjort nytten i mange år. I mange år ennå får den klare seg. Dermed basta!

Men så skjer det: Bildet (ikke helt bra, men bra nok for meg) er der når jeg skrur på for å se Dagsrevyen, men lyden er sporløst forsvunnet.

I dagene som kommer er elektronisk begavede mennesker innom på rekke og rad for å finne igjen lyden. Men borte er den, og borte blir den.

Jeg er dermed henvist til programmer som er tekstet for hørselshemmede, ettersom jeg er så dårlig til å lese på munnen.

Så kakker naboen på døren en vakker dag. Hun sier at nå skal vi på Lade og kjøpe flatskjerm til meg. Hun skal kjøre, og hun skal hjelpe meg å finne den rette for meg. Det er ingen mening i at jeg skal være lydløs lenger.

Stilt overfor et så raust tilbud i adventstiden, og sulten på Dagsrevyen, kaster jeg impulsivt alt idealistisk og antimaterialistisk tankegods over bord. Samme ettermiddag bærer jeg en flat, fjærlett pappeske opp på hemsen der den stumme klumpen står. Tjukkasen som i sin ungdom var et vidunder, noe av det beste på markedet og rett og slett drittlekker i formene.

Mens jeg fjerner pappen og isoporen og plasten og studerer hvor uhorvelig tynn en flatskjerm kan være i sammenligning med en tjukkas, må jeg bare undre meg over hvordan televisjonsapparatene ser ut neste gang, om en ti års tid, når det kanskje er tid for utskifting igjen. Da er det vel skjermer på tykkelse med flatbrød, tenker jeg. Kanskje til og med som skjenning. Og da vil dagens flate flatskjermer benevnes som andre generasjons tjukkaser.

La gå, det ble altså flatskjerm til jul i hjemmet likevel, og stor stas dertil. For det fulgte med en supertynn bruksanvisning også, til hjelp for å få vidunderet i tale og bilde. For å mote meg opp til å koble scartkabler og hva det nå heter i riktige hull, hadde jeg gått en lang tur i skogen først med min firbente venninne og samlet meg til den styrkeprøven. Men så var det så lett som bare det! Snart kunne jeg spent trykke på på-knappen.

Og under over alle under: Et tindrende klart bilde åpenbarte seg, så skarpt at man nesten kunne ha sett det med skjeve hornhinner uten briller, og det fulgte lyd med. Det var nyheter på samisk som foregikk, og selv om jeg ikke forstår samisk, ble jeg sittende fjetret og se på nyhetsoppleseren til sendingen var over. Nei, det er bare å gi seg over til fremskrittet.