Hver eneste dag utsetter hun oss for både prøvelser og farer. Kommer det et mannebein i divaens vei når vi er ute og strekker på beina, byr hun seg frem og er skikkelig hore på strøket. For ikke å snakke om hvordan mannebeina ter seg i møte med henne, men det er en annen historie.
Det er altså utrivelige tilstander i hjemmet. Hun prøver å lure meg hele tiden. Den gjensidige tilliten vi har opparbeidet oss er borte. Det eneste som står i hodet på henne nå om dagen, er å stikke av og gjøre unevnelige ting med den første og beste. Så jeg er nødt til å holde henne i jerngrep.
Skjerp deg, din tispe, formaner jeg strengt. Men jeg elsker henne, selvfølgelig, og tilgir. Tross alt betyr hun uendelig mye for meg. Og jeg vet det går over og at hun blir seg selv igjen om en stund, min egen kjære.
Forrige gang hun hadde det på denne måten, gikk det ille. Riktig ille. Etter lang tid med hormonell galskap og pinlige episoder så det endelig ut til å roe seg ned. (Trodde jeg!) Og det passet bra, for jeg var nødt til å forlate hjemmet noen dager akkurat da. Så jeg bestilte plass for samboeren på stampensjonatet, ettersom hun vanskelig kan klare seg alene.
Før avreise trengte hun sårt til et bad. Løpetid eller ikke, hun har en hang til å rulle seg i hesteskitt når vi har våre turer i Bymarka, og det setter seg i pelsen. Så hun ble beordret inn i dusjkabinettet og såpet inn med Big and Sexy etter alle kunstens regler. Det duftet deilig sjampo i bilen underveis til pensjonatet, og snart vinket jeg farvel og gledet meg til fortjente dager i frihet.
Men akk. Allerede dagen etterpå kom det nødmelding fra pensjonatet: Min samboer og en sjarmør av motsatt kjønn var tatt på fersken i en svært intim situasjon. Hvorvidt episoden ble utløst av naturens egne odører eller av duften av Big and Sexy fra såpefabrikken, det vet ikke jeg. Men for sikkerhets skyld ble det en tur til doktor Dyregod. Og nå har jeg skiftet sjampo. For sikkerhets skyld.