Det er ikke bare i privatboligmarkedet at bredbåndstilbydere krever at man må kjøpe TV-pakker for å få Internett eller motsatt. Som Hilde Lassen fra Kolbotn som tvinges til å kjøpe en TV-pakke hun ikke ønsker for få bredbåndet hun trenger.
Også i markedet for borrettslag og sameier er slik koblingssalg vanlig praksis.
Forbrukerrådet gikk derfor nylig ut å advarte boligsammenslutninger mot å kjøpe TV og bredbånd av samme leverandør, og lanserte fem tips for hvordan man skal unngå å gå i bredbåndsfella.
- Medievanene er i stor endring og det er ikke sikkert det er like stort behov for fellesavtale for både TV og internett. Koblingssalg holder også andre leverandører ute, het det i Forbrukerrådets utspill om bredbåndsmarked.
Fagdirektør i Forbrukerrådet, Finn Myrstad, synes det er veldig bekymringsfullt at konkurransen på høye hastigheter er dårlig og at byttekostnadene oppleves som veldig høye.
- Vi ønsker en uavhengig analyse av den reelle konkurransesituasjonen på bredbånd i Norge som blant annet ser på koblingssalg. Det er betimelig med tanke på at Regjeringen også skal lage en nasjonal teleplan i nærmeste fremtid.
Les også:
- Mye som ikke fungerer
Christian Moen er daglig leder i Lynet Internett som dekker ca. 17 000 boenheter i Oslo med bredbånd via fiber. Han mener bredbåndsmarkedet i borrettslag- og sameiemarkedet ikke fungerer godt nok slik det er i dag, og synes det er rart at ikke kundene selv skal kunne velge hvilke produkter de ønsker å kjøpe.
- Hvorfor kan ikke kabel-TV-selskapene selge TV- og Internett til de som vil ha, ikke fordi man tvinger kundene, spør Moen, og viser til at stadig færre, særlig blant yngre beboere, ønsker å betale 2-300 kroner for en TV-pakke, når det de vil ha er bredbånd og TV over Internett.
Moen mener at kabel-TV-aktørenes kobling av Internett- og TV-produkter gjør det unødvendig vanskelig for nye aktører som Lynet å slippe til.
- Vi opplever ofte at styrer i borrettslag- og sameier får kalde føtter når de blir konfrontert med at kabel-TV-leverandøren ikke lenger vil levere TV til de som ønsker det, om borrettslaget- og sameiet skulle velge å gå for Internett fra en annen tilbyder.
Han er også kritisk til måten han opplever kabel-TV-aktørene opptrer seg i mellom.
- I dag har kabel-TV aktørene en sameksistens som nesten kan minne om stilltiende kartellvirksomhet. De konkurrerer om enkelte nye prosjekter og bydeler under utvikling, men i installert borettslagsbase kan det virke som om de lar hverandres kunder i fred. Det er i praksis et duopol som hemmer konkurransen i borettslagsmarkedet på nasjonalt nivå, og et monopol når du ser bydel for bydel, hevder Moen.
- Et paradoks
Han mener det er et paradoks at ikke forbrukermyndighetene har gjort noe med koblingssalget, så høyt som forbrukerrettigheter gjerne står på agendaen.
- Sterke lobbykrefter som kommer med sine forutsigbare argumenter om hvor vanskelig verden vil bli om man skulle regulere og forby denne typen koblingssalg. Da vil de angivelig slutte å investere og bygge ut mer infrastruktur. Trusler som i seg selv er en merkelig måte å agere på.
- Men det er vel slik at så lenge bredbåndsutbygging er overlatt til markedet, så må det det være en viss lønnsomhet og forutsigbarhet for utbyggerne?
- Jeg kan skjønne at det er steder i Norge hvor det er nødvendig å selge flere tjenester for at utbygging skal være lønnsom, men når vi snakker om Oslo og store bomaskiner med gjerne flere hundre boenheter, så finnes det ingen grunn til at tjenester skal kobles på denne måten.
Moen stiller seg også uforstående til kabel-TV-aktørens påstand om at det vil være teknisk krevde og uforholdsmessig kostbart å skulle sperre for analoge TV-signaler til de beboerne som bare vil ha bredbånd og ikke TV.
Canal Digital tilbakeviser
Informasjonssjef i Canal Digital, Catharina Kokkim avviser påstandene om at konkurransen ikke fungerer og at store kabel-TV-aktører skulle dele borrettslagsmarkedet mellom seg.
- Til enhver tid deltar Canal Digital Kabel i et tresifret antall anbudskonkurranser knyttet til kollektive lag i konkurranse med GET, Altibox og lokale eller mindre aktører, som oftest flere enn to i samme anbud. Vi opplever i dag stor konkurranse i de markedene vi opererer i, både når det gjelder villig til å investere i aksess, og når det kommer til betingelser, sier Kokkim.
Hun forteller at det kan noen ganger kan være en stor kostnad å bygge frem til kunden dersom de befinner seg langt unna våre nett.
- Blir det for kostbart leverer ikke vi anbud. men vi ønsker konkurransen velkommen, det er det som er med å utvikle oss og de tjenestene vi leverer. Enten det gjelder nye aktører som Lynet på bredbånd, eller internettbaserte tjenesteleverandører på TV-siden.
Vil ta endringer til etterretning
Når det gjelder påstander om kobling av Internett- og TV-produkter og salg av pakkeløsninger, sier Kokkim følgende:
- Bredbånd er i dag en tjeneste vi tilbyr på toppen av TV. Kundene våre kan fint kjøpe TV produktet alene, noe som mange kunder velger å gjøre. I den grad vi selger pakkeløsninger så er det tilbudspakker med en kundefordel. Dersom forbrukermyndighetene ønsker å få slutt på rabatterte tilbud tar vi selvfølgelig det til etterretning.
- Er de gjennomgående langt lavere bredbåndspriser i det svenske markedet et tegn på at konkurransen i det norske markedet ikke fungerer godt nok?
- Som tidligere nevnt så opplever vi i dag et marked som er velfungerende når det kommer til konkurranse. Resultatet er at kundene gjerne har flere aktører å velge mellom, og vi opplever en god utvikling både når det gjelder tilgang til høy kapasitet, rimelige prisnivåer, og gode tjenester på toppen. Eller sagt annerledes, god valgfrihet for kundene, sier Kokkim.
Vi betaler rekordmye for å se TV
RiksTV er også kritiske
- Vi kjenner oss igjen i Lynets beskrivelser. Vi opplever at det er svært begrenset eller ingen konkurranse i et område der en kabel-TV leverandør allerede har bygd ut. Det eneste unntaket er for noen få bosammenslutninger som aktivt ønsker seg ut av avtalen med kabelselskapet de har, sier Christian Birkeland, administrerende direktør I RiksTV som tilbyr TV i det digitale bakkenettet.
En annen utfordring er ifølge Birkeland at mange tilbydere fakturerer borettslagene kollektivt – TV-regningen blir en del av husleien.
- Vi ønsker at borettslag og sameier kan få kollektiv faktura om de ønsker det, men vi ønsker også at hver enkelt husstand selv kan velge hvilke kanalpakker man skal ha. Man må også kunne velge om ønsker bredbånd i tillegg – eller kanskje bare bredbånd og ikke TV fra samme leverandør.
- TV-konsumet hos folk er forskjellig – det bør tas hensyn til. Fru Olsen ønsker «hele pakka» - Nilsen ønsker sine seks favorittkanaler – da skal man ikke påtvinges det hele, pluss bredbånd, om man ikke ønsker det.
- Betyr det at RiksTV mener markedet bør reguleres?
- I utgangspunktet er vi i RiksTV for at folk fritt skal kunne velge hvilken TV-leverandør og bredbåndleverandør man ønsker – uavhengig av hverandre. Vi mener også at de interne nettene må åpnes slik at det kan være flere tilbydere av både TV og bredbånd. Det er ingen grunn til at de som kun ønsker bredbånd fra kabelselskapet skal tvinges til å kjøpe en dyr TV-pakke de ikke vil ha.
- Som en form for utpressing
Lynet stiller seg uforstående til kabel-TV-aktørens påstand om at det vil være teknisk krevde og uforholdsmessig kostbart å skulle sperre for analoge TV-signaler til de beboerne som bare vil ha bredbånd og ikke TV.
- Vi er enig med Lynet Internett i deres påstand også her. De analoge signalene brukes i dag som en form for utpressing: «Vi tar fra deg bredbåndsforbindelsen din om du ikke kjøper TV fra oss.» Det virker som kabelselskapene opprettholder gammeldagse analoge sendinger bare for å ha et en unnskyldning for å drive koblingssalg – her må myndighetene skjære igjennom og sørge for at forbrukerne får velge selv, sier Birkeland.
- Jobber for fri konkurranse
- Kabel Norge jobber for best mulig betingelser for fri konkurranse i markedet. Boligsammenslutningene eier sine egne nett selv, og kan selv velge hvem de ønsker skal levere tjenester på nettene sine. De kan velge om de vil ha korte eller lange avtaler - og om de kun ønsker TV - eller om de også ønsker bredbånd og telefoni, sier Øyvind Husby, styreformann i bransjeorganisasjonen Kabel Norge som samler de kommersielle kabel-TV-operatørene i Norge.
Han mener Oslo-markedet har den sterkeste konkurransen, og at kundene har de beste produkter til de beste prisene.
- At enkelte aktører føler de ikke når opp i denne harde konkurransen løses ikke gjennom regulering og statelig påbud slik enkelte nå roper på. Norge trenger rammebetingelser for å legge til rette for fiberinvesteringer som kan gi landet verdens beste tv- og bredbåndsnett. Ikke en særnorsk detaljregulering som begrenser den frie konkurransen mellom selskaper og forretnings-modeller, sier Husby.
Kjent problemstilling
Forbrukerombudet har hatt møter med en rekke ulike aktører for å få belyst alle sider av problemstillingen, og har i flere år etterlyst muligheten for at forbrukeren kan velge den tjenesten han eller hun vil ha.
- Vi har imidlertid blitt møtt med motbør fra aktørene selv, og ikke fått dem til frivillig å fjerne tvungent koblingssalg. Dette gjør det nødvendig å vurdere den rettslige siden svært grundig, uttalte nylig nestleder i Forbrukerombudet, Bente Øverli.
Hos Konkurransetilsynet er man kjent med problemstillingen om koblingssalg i bredbåndsmarkedet, og avdelingsdirektør Gjermund Nese i markedsavdelingen for finans og kommunikasjon forteller at man har blitt kontaktet av så vel privatpersoner som markedsaktører.
- Konsekvensen av slikt koblingssalg kan være at konkurrenter holdes utenfor, og det vil følgelig kunne være i strid med konkurranselovens paragraf 11 som omhandler utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling, sier Nese, som understreker at man ikke har noen konkrete saker under behandling.
Grunnet ressursspørsmål har Konkurransetilsynet ingen umiddelbare planer om å opprette en sak på dette, men Nese utelukker ikke at man vil se nærmere på problemstilling knyttet til denne typen koblingssalg.
På spørsmål om hvordan konkurranseloven forholder seg til evt. markedsdeling, forteller Nese at det i så tilfelle vil være i strid med konkurranseloven og paragraf 10 som omhandler konkurransebegrensende avtaler mellom foretak.
- Vi har imidlertid ikke mottatt noen formelle klager på dette, poengterer Nese.
Følg på Twitter: Få mer stoff om bredbånd og teknologi fra@GeirAmundsen