– Jeg trente og spiste sunt, men likevel ble jeg tjukkere og tjukkere.

Anne Belinda Skallist Løvaas (22) merket hun at noe var annerledes noen måneder etter at hun hadde møtt kjæresten Henrik.

- Svangerskap var det ingen som mistenkte - det var jo ikke mulig siden Henrik var steril, forteller hun.

Henrik hadde rukket å bli pappa da han steriliserte seg som 20-åring. Da han fire år senere møtte Anne Belinda pratet de om å få barn sammen etter hvert, men trodde det ville bli vanskelig.

Anne Belinda mistet menstruasjonen, men trodde det hadde sammenheng med vektoppgangen. Men da Anne Belinda kjente bevegelser i magen, tok hun og Henrik turen til legevakten.

– Legen trodde det var cyster eller kreft, forteller Løvaas.

– Jeg fikk beskjed om at cyster kunne bevege seg, sier hun til Babyverden.

Når venner sa: «Jøss, har dere barn. Det hadde jeg ikke fått med meg», svarte jeg: «ikke vi heller» Anne Belinda (22)

Sjokk på ultralyd

Utenom vektoppgang, bevegelser og litt halsbrann, hadde ikke Anne Belinda noen symptomer som kunne peke i retning av graviditet. Halsbrannen trodde hun skyldtes Ritalin som hun tok for ADHD.

Legen henviste til slutt Løvaas til ultralyd på sykehuset. Målet var å se på cystene og kanskje fjerne dem. Hun var forberedt på dårlige nyheter da hun la seg på undersøkelsesbenken.

– Hun som tok ultralyden sa plutselig «Der er et lite hjerte, og du er gravid». Det var et sjokk, sier Løvaas.

Hun fikk beskjed om at hun var «godt på vei», men det var først en uke senere at hun fikk vite terminen sin.

– Henrik bare gråt. Det ble mye følelser på en gang for oss begge to. Men jeg er glad han ikke mistenkte meg for utroskap. Jeg tror ikke det var i hans tanker engang, forteller hun.

Å fortelle nyheten til vordende besteforeldre og oldeforeldre var Anne Belinda mer usikker på. Ville de tro at de hadde holdt svangerskapet hemmelig med vilje? Heldigvis gikk det veldig bra.

Trodde hun var alvorlig syk - var gravid

- Han tok farskapstest bak min rygg

Fikk vite at hun ventet jente - ut kom Tobias

Rutineultralyd 16 uker for sent

Løvaas fikk ikke mye tid på seg til å venne seg til tanken på å bli mamma. Men var fort klar på én ting:

– Babyen var en fantastisk gave, sier hun.

Etter to dager hjemme, ble hun lagt inn på sykehus med svangerskapsforgiftning. Og der ble hun til babyen var født.

– Etter at de fortalte jeg var gravid, kjente jeg jo spark, men jeg merket lite til dem før det. Jeg tror ikke man legger så godt merke til det om man ikke vet hva man skal kjenne etter, sier hun.

Mens hun lå på sykehuset fikk hun et par ganger daglig høre babyens hjertelyd, og hun rakk også et par ultralyder til før babyen ble født.

– Vi fikk veldig kort tid til å venne oss til tanken på å bli foreldre, men det gikk overraskende bra. Det kommer nok an på hvordan man tar det. Vi fikk mye støtte fra venner og familie, sier Løvaas.

Ettersom ingen kunne si sikkert hvor langt på vei Anne Belinda var, ble hun sendt til rutineultralydundersøkelse. Den de fleste har i uke 17-19 av svangerskapet.

– Det var jo litt seint, ler hun.

34 uker på vei

Alt så fint ut med den lille, og legene mente at hun nå var 34 uker gravid. Selv tror Anne Belinda at hun var kommet litt lengre enn legene ville ha det til.

Hun hadde vært mye bekymret for om babyen hadde tatt skade av livsstilen hennes da hun ikke ante at hun var gravid. Blant annet hadde hun gått på medisiner som ikke skal brukes under svangerskap. Men legene mente hun ikke skulle tenke så mye på det nå. Ultralyden tydet ikke på at babyen i magen hadde tatt noen skade.

– Det er jo det som er farlig når en ikke vet en er gravid, sier hun.

Babyens kjønn fikk de ikke vite, ettersom babyen lå i en vinkel som gjorde det vanskelig å se.

Men den 25. mai i fjor var det jenta Stine-Caroline som kom til verden for familien i Moss.

Flere uker før antatt termin begynte fødselen av seg selv. Da hadde legene diskutert muligheten for keisersnitt på grunn av svangerskapsforgiftningen. Men babyen i magen hadde egne planer.

– Det var rart. For jeg hadde ikke lært noe som helst om svangerskap eller fødsel, og plutselig startet det liksom. Det var litt sjokk. Men det fikk greit, forteller Løvaas.

Vesle Stine-Caroline var 2760 gram og 49 cm. I papirene står det at hun er født i uke 36, men ettersom hun ikke var prematur, tror Anne Belinda at hun var kommet nærmere termin enn det.

Ble ikke virkelig før etterpå

De drøye to ukene Anne Belinda var klar over at hun var gravid føltes surrealistiske. Og hun forteller at det først var da hun hadde Stine-Caroline i armene at det endelig gikk opp for henne at hun var deres, og hadde levd i magen hennes i måneder uten at hun hadde visst det.

– Jeg føler ikke at jeg har gått gravid. Og det kjenner jeg at jeg savner, sier hun.

De første dagene hjemme som familie forteller hun at var litt rare. Men snart gikk det mye bedre.

– Vi måtte jo spørre alle om alt, for vi visste jo ingenting. Vi hadde jo ikke fått forberedt oss, sier hun.

Gravid mot mannens vilje

Her er babyens utvikling måned for måned

«Jøss, har dere barn?»

Det var mange som var overrasket da Anne Belinda plutselig kom trillende på en barnevogn.

– Mange får litt sjokk og sier «Jøss, har dere barn. Det hadde jeg ikke fått med meg», forteller hun.

Anne Belinda kunne svart «ikke vi heller», men hun pleier å fortelle hele historien.

De fleste kan ikke forstå hvordan det kan være mulig å ikke skjønne at en er gravid. Men Anne Belinda mener legene har en del av skylden.

– Legene burde ha oppdaget det. Jeg var jo til undersøkelse flere ganger. Og når de sier at det er cyster eller kreft, så tror jeg jo på dem. Det var jo ikke mulig for oss å bli gravide, sier hun.

At Henrik ikke var steril likevel er datteren et tydelig bevis på. Men hva som har skjedd, har ikke den vesle familien fått svar på.

Ifølge Store norske leksikon er ikke sikkerheten mot å bli gravid er 100 % ved sterilisering, verken for menn eller kvinner. Både sædleder og eggleder kan gro sammen igjen, eller inngrepet kan være utført feil.

– Noen på sykehuset mente at hvis en var veldig forelsket så kunne kroppen forsøke å reparere seg selv. I så fall er det vel en slags kjærlighetserklæring. Jeg trodde sånt var permanent, jeg, sier Anne Belinda.

Artikkelen er skrevet av Babyverden.