Opp av kurven trekkes en konvolutt. Kanskje er den rød med tegninger på, eller den er hvit prydet med klistremerker. Hvem er den heldige på desembers første dag som skal få fortelle om jobben de har gjort hjemme, og som får legge penger på bøssen til SOS-barnebyer?
Vi er i klasserommet til 3C ved Kastellet skole i Oslo. Kontaktlærer Nicoline Angell ville gjenta suksessen fra i fjor, «Omvendt Julekalender». Det ville elevene også.
— Det er så koselig å starte dagen med samlingsstund, forteller Teodor, Johanne, Eira og Johannes.
Er det for mange gaver på julaften?
Møtet med norsk jul gjorde Mailson Pereira Gonçalves uvel. Da tok familien grep
— De trenger pengene mer enn oss
De synes det er bra å hjelpe dem som ikke har det så bra som norske barn.
- De trenger pengene mer enn oss, mener de.
De fire og resten av klassen har gjort oppgaver i huset, det må foreldrene deres betale 30 kroner for. Noen har smurt sin egen matpakke, andre har tatt ut av oppvaskmaskinen eller støvsugd en hel etasje.
Setter egentlig barna mer pris på den hjemmelagde varianten, enn en billig sjokoladekalender fra butikken?
Så mye bruker hver av oss på adventskalendere
Kontaktlæreren deres mener kalenderen gjør elevene mer bevisste på hvor bra de har det selv.
I klasserommene hver dag i adventstiden tas elevene med på besøk til barn i ulike deler av verden gjennom film og bilder.
— Vi har fine samtaler etter filmvisningene. Mange har adventskalendere hjemme. De får, som norske barn flest, masse ting. Jeg synes «Omvendt Julekalender» er en fin måte for elevene å bidra med noe tilbake til andre, sier hun.
Imponerende!
Åtte pakkekalendere med tilsammen 192 gaver. Prislapp: under 500 kroner
Ny rekord
I fjor deltok 60.000 elever. I dag, 1. desember, når startskuddet går teller kalenderen 70.000 påmeldte elever.
Ellen Schau, ansvarlig for «Omvendt Julekalender»i SOS-barnebyer mener det er flere årsaker til den økte interessen.
— Verden er blitt mindre. Barn får med seg det som skjer i mediene. Barn lar seg lett berøre, de vil vise at de bryr seg.
Schau mener omvendt julekalender er en fin brobygger ut i verden, barn lærer om fremmede kulturer, likheter og ulikheter.
I fjor fikk organisasjonen inn 3,5 millioner kroner gjennom kalenderen.
— Får vi inn en tilsvarende sum i år, er vi kjempefornøyde. I år går deler av de innsamlede pengene til barn på flukt i Europa og skoleprosjekter i Nepal, forteller Schau.
Fått med deg denne rørende videoen fra Bataclan i Paris?
Faren til sin lille sønn: - De har kanskje våpen, men vi har blomster
Flere har omvendte kalendere
I Stavanger har en litt mindre organisasjon også holdt på med omvendt adventskalender siden 2000-tallet.
Hei Verden er en skolerettet bistand— og informasjonsorganisasjon.
I likhet med kalenderen til SOS-barnebyer, er det vanlig at elevene gjør en jobb hjemme og tjener penger. I Hei Verden går all innsamling til skolerettede prosjekter. I år har 850 klasser meldt seg på, det er fortsatt åpning for etternølere.
Organisasjonens prosjekter er i Bangladesh, Zambia, Peru og Laos. I år er det fokus på Laos.Hver skoledag i adventstiden får elevene se en fimsnutt om hvordan det er å være barn i Laos.
— Tanken er at de både skal lære noe om Laos, samtidig som vi vil at de skal få innsikt i forskjell i levekår. Vi vil bidra til refleksjon hos elevene, sier daglig leder, Christine Midbø.
De får noen oppgaver som skal løses, mot slutten av adventstiden skal de ha kommet frem til en hemmelig beskjed og ha samlet nok puslespillbrikker slik at det kan dannes et stort bilde.
Her er flere aktuelle artikler for jul- og førjulstid:
Synes du det er få gjester på fuglebrettet og i hagen?
Det er en misforståelse at julenek er populært.
Slik typer gaver gir vi stadig mer av til jul.
— Et signal, sier direktør.
Pia Merethe pynter ferdig juletreet allerede i november
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.