- Hvis Norge er genuint interessert i likestilling, og i å gjøre det som er best for barna, så vil dere bevege dere i samme retning som vi har gjort, sier professor ved Islands universitet, Ingólfur Gíslason.

- Det er veldig interessant at de får til dette på Island. Island er et forbilde og et foregangsland, sier professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, Berit Brandth.

Sammen med kollega professor Elin Kvande har hun vært redaktør for den nylig utgitte boken Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten, der norske og nordiske forskere oppsummerer Norges første 20 år med fedrekvote, og sammenligner med utviklingen i nabolandene.

Reiser seg etter finanskrisen

Finanskrisen som rammet sagaøya i 2008 og etterdønningene har preget også familiepolitikken. Alltinget har måttet kutte på utbetalingene i foreldrepermisjonsytelsen.

Litt avhengig av årsintekt har foreldre blitt avspist med en utbetaling på 75 prosent av lønnen, i motsetning til tidligere praksis med 80 prosent. Taket på utbetalingen er også blitt senket, det har fått innvirkning på permisjonen til rundt halvparten av fedrene og rundt 20 prosent av mødrene de siste årene, ifølge Gíslason.

Nå tar politikerne grep, revererser innsparingstiltakene og øker den totalte permisjonstiden, dermed økes også fedrekvoten til et nytt toppnivå: Her er islendingenes permisjonsmodell gjeldende fra 2015/2016:

Fem måneder øremerket mor, fem måneder øremerket far, to måneder som foreldrene kan dele fritt mellom seg.

Per i dag er ordningen tre måneder mødrekvote, tre måneder fedrekvote, tre måneder felles del.

Lite fleksibilitet

Brandth mener det særlig er verdt å merke seg tre ting ved den islandske modellen:

- For det første er det interessant at det er bred politisk enighet i Alltinget om å gå for en lik deling av mødre- og fedrekvoten. I motsetning til i Norge, er også høyresiden på Island for en fedrekvote. Videre er islendingene opptatt av å gi retten til individet fremfor familien som gruppe, det tredje er at modellen, sammenlignet med de andre nordiske landenes, ikke er særlig fleksibel. Det har heller ikke vært noen diskusjon rundt valgfrihet, forteller Brandth.

Der Sverige har fleksibelt uttak innenfor hele åtte år, og Norge innenfor tre, har islendingene valgt å begrense uttaket innenfor to år.

Ber politikeren se til Island

- På Island snakkes det mye om viktigheten av relasjonen far/barn, og at barn har rett til omsorg fra begge foreldre. Dette mener islendingene best oppnås ved at fedrekvoten tas nogen lunde samlet og innenfor de første to årene. Vår forskning viser også at en mye oppstykket permisjon kan ha innvirkning på fars mulighet til å bli en kompetent omsorgsperson, sier professoren.

- Det skal bli interessant å følge Island. Norske politikere bør merke seg at en slik modell går både politisk og i praksis, legger hun til.

- Hold på det dere har

- Jeg skjønner at det er mye debatt om fedrekvoten her i Norge om dagen. Jeg skulle ønske vi hadde en fedrekvote å debattere i USA, sier professor Kathleen Gerson til fremmøte på et seminar i Oslo i forrige uke i regi av CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning.

- Vi vil advare Norge, ikke fjern fedrekvoten. Dere er så heldige, hold på det dere har og gå ikke i feil retning. Vi trenger dere som rollemodell, sier den amerikanske forskeren.

Henstillingen deles av kolleger i Storbritannia, Tyskland og Danmark.

- En fersk studie viser at unge tyske kvinner føler seg forlatt, og de er sinte. Det snakkes høyt om likhet, men det gjøres lite. Resultatet er at en ny generasjon tyske kvinner venter med å få barn, for de vet ikke hvordan de skal klare å kombinere familieliv og arbeidsliv, sier professor ved Universitetet i München,Elisabeth Beck-Gernsheim.

Større ulikheter i Danmark

Danmark har hatt et kort eventyr med fedrekvote. I fire år fra 1998 til 2002 hadde danske fedre to uker med øremerket barsel før en borgerlig regjering avskaffet ordningen. Professor ved institutt for statsvitenskap ved Aalborg universitet, Tine Rostgaard, fortalte om utviklingen i Danmark i tiden etterpå.

- Noen år etter 2002 begynte man å se en tendens. Fedrekvote dukket opp i arbeids- og tariffavtalene i noen sektorer. I sektorer som industri og håndverk, stiller fedre imidlertid ikke så sterkt med hensyn til fedrekvote. Mangelen på nasjonalt styrt kvote har ført til større ulikheter, forteller hun.

Ulikheter for fedrene, betyr igjen større ulikheter for barna, mener Rostgaard.

- Hvis man tenker på foreldrepermisjon som noe som skal være til barnets beste, mener jeg det også handler om barnets forhold til far, og fars mulighet til å ha tid sammen med barnet, sier Rostgaard

Derfor vil også hun advare Norge mot å gå i samme retning som Danmark har gjort, å fjerne fedrekvoten.

- Det er et annet utgangspunkt i Norge, men fedrekvoten er utrolig effektiv hvis man vil sikre bedre likestilling mellom menn og kvinner både på arbeidsmarkedet og i hjemmet. Derfor synes jeg man skal være meget påpasselig med å fjerne den, sier hun.