Ring-ring: «Hei, vet du! Nå har Elliot begynt å gå. Og så må du sette av dagen for bursdagsselskapet hans i kalenderen»

Ring-ring: «Hei, nå får jeg besøk fra familien i Danmark, vil du og Elliot komme over?»

Ved første øyekast, beskjeder gjennom telefonen slik man kan høre det for seg i en familie.

Men Anna Marie Andersen (68), Kristin Henriksson (32) og Elliot (1,5) har bare kjent hverandre kort tid. De er slettes ikke i familie, og deres relasjon skulle planlagt vært over sist høst.

— Denne familien vil jeg ikke gi slipp på frivillig

Men slik gikk det ikke. Her er nemlig den frivillige som følte det eneste riktige var å gå litt utenfor mandatet sitt. Disse tre er noe av det beste som har hendt i hverandres liv.

— Det kan nesten ikke beskrives. Jeg er så takknemlig for at jeg har disse to rundt meg. Etter bare det første møtet merket jeg at dette vil bli bra. Jeg sa til meg selv at denne familien vil jeg ikke gi slipp på frivillig, sier Andersen.

Hun henter frem det Elliot kaller «Anna-Marie vesken» – en egen veske hvor hun samler leketøy som han drar ut når han kommer på besøk i leiligheten hennes på Nesøya i Asker.

Elliot leker litt med dette, men dras som en magnet mot den gamle porselensdukken i gangen. Den han veldig godt vet at han ikke får leke med.

— Nei, Elliot, ikke den. Han er jo godt kjent og husvarm her. Men nå ville han sikkert teste om forbudet fremdeles var gjeldende nå som mamma også er her, ler hun.

- Å be om hjelp er stjerne i boka

Svenske Kristin Henriksson var langt hjemmefra og manglet nettverk.

— Moren min døde da jeg var 25. Helt fra tidlig i svangerskapet har jeg dessuten vært alene med Elliot. Da jordmoren tipset meg om Homestart, tenkte jeg det kunne være noe for oss, forteller hun.

Se faktaboks om Homestart.

Fagfolk berømmer og applauderer at en mor eller en far søker hjelp når livet i perioder kan være tøft.

JEVNLIGE BESØK: Elliot Henriksson (1,5) kommer gjerne på besøk til Anna-Marie Andersen på Nesøya i Asker. - Jeg føler meg som en mor for Kristin, like mye som jeg føler at Elliot er mitt barnebarn, sier Andersen. Foto: Kristine Grue Langset

— Be om hjelp. Det er veldig voksent og veldig bra. Rett og slett stjerne i boka!Det sier helsesøster og førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Misvær.

- Vær ærlig på at akkurat nå i en periode trenger jeg litt hjelp og avlastning. For barnas skyld er det viktig at mor eller far får hentet seg inn, i perioder kan det være kjempetøft å være foreldre. Ekstra sårbar er man hvis man er alene med barnet, barnet har kolikk eller du selv har en depresjon. Har man heller ikke nettverk i nærheten, står man enda mer alene, legger hun til.

— Det er ikke tvil om at avlastning og hvile har stor betydning for psykisk helse i barseltiden, sier forsker ved Folkehelseinstituttet, Malin Eberhard-Gran.

Hun er ekspert på psykisk helse i forbindelse med fødsel.

- Ville gjøre noe for en alenemor

Henriksson hadde klart for seg hva de ønsket fra Homestart, det vil si drømte om: En bestemorfigur.

— Men for meg var det viktig at samtidig som jeg ønsket å få hjelp, praktisk hjelp og avlastningen i hverdagen, så skulle det være noe å gi tilbake. Det lyder stort å ønske seg å få en ekstrabestemor, det er jo en relasjon og ikke noe man kan bestille. Vi har vært så heldige, en aldeles perfekt match, smiler Henriksson.

Nå er de helt naturlige innslag i hverandres liv, og venner og familier involveres og bryr seg.

— Jeg har en bakgrunn som gjør at jeg følte jeg ville gjøre noe for en alenemor. Jeg føler meg som en mor for Kristin, like mye som jeg føler at Elliot er mitt barnebarn, sier Andersen.

Dansk + svensk i Norge

Selv kom hun til Norge fra Danmark en februardag i 1967. Hun var nyslått konditor og søkte arbeidslykken, etter hvert stiftet hun familie her, men ble siden alene etter en skilsmisse.

— Jeg gruet meg til å bli pensjonist. Jeg var redd for å bli liggende på sofaen og se på tv, kanskje at mine voksne barn og store barnebarn skulle føle at de måtte besøke meg som er alene og har sluttet i jobben.

MER ÅPNE: - Vi synes vi ser en utvikling der folk er mer åpne og ber om hjelp, det virker ikke så stigmatiserende lenger å skulle fortelle at man sliter litt, sier Wenche Heimholt Isachsen, daglig leder i Homestart. Foto: Heidi Goodreid/Krigsropet

Det var da hun troppet opp på kommunehuset i Sandvika og sa: Hei, jeg er pensjonist snart. Kan dere bruke meg til noe?Hun berømmer Homestart i Bærum som har stått for gode og inspirerende kurs og sosiale tilstelninger for de frivillige.

— Jeg vil anbefale Homestart på det sterkeste. Det gir meg så mye positivt som gjør at jeg får masse energi. Det er mye sjarm ved å gå rydde etter en slik liten tass har vært på besøk, det er koselig jobb, sier hun.

- Folk er mer åpne og ber om hjelp

— Vi synes vi ser en utvikling der folk er mer åpne og ber om hjelp, det virker ikke så stigmatiserende lenger å skulle fortelle at man sliter litt. Samtidig ser vi en trend til at stadig flere, også yrkesaktive, vil gjøre noe meningsfylt for andre. Det er helt overkommelig å være familiekontakt. Det handler om å hjelpe en familie én gang i uken, maks fire timer. Det å bli sett, hørt og møtt på sin hjemmearena er annerledes enn å bli møtt på et kontor. Tilbakemeldingen fra familiekontaktene er at det er lite tid i løpet av en uke.

Det sier daglig leder i Home- Start Familiekontakten (HSF), Wenche Heimholt Isachsen.

Det er ikke dagligdags, men hun har tidligere hørt om tilfeller slik som i Henriksson og Andersens sted, hvor relasjonen blir så sterk at den bare varer.

— Noen familiekontakter blir så glade i disse mammaene og pappaene som de skal hjelpe at relasjonen fortsetter videre. Men det er viktig å presisere at en livslang bestemor ikke er målet vårt. Tanken er at perioden med HSF skal være hjelp til selvhjelp. Familiekontakten går inn og løfter livet ditt et halvt år, vi ser at mye skjer på den tiden. Så kan man gå stille ut og si takk for seg, sier Isachsen.

Familiekontaktene er i alderen 36 til 75 år, men den typiske er nok kvinnen i femti-sekstiårene. Flere menn ønskes.

- Før var det husmorvikarer

Isachsen oppfordrer flere kommuner til å starte opp med Home- Start Familiekontakten.

— Vi er ikke en gang i alle fylker. Vi får dessverre stadig vekk henvendelser fra folk som vi ikke kan bistå fordi det ikke er et HSF tilbud i kommunen deres. Vi har hele pakken, det eneste kommunen må stille med er lønn til en koordinator. I mange sammenhenger er dette forebyggende barnevern, sier hun.

Helsesøsteren med erfaring gjennom mange tiår anbefaler folk til å ta kontakt med nettopp helsesøstrene rundt om i landet, de finnes også på skolene.

— Før var det husmorvikarer , men i vår tid er det ikke opplagt hvor man kan henvende seg dersom man trenger hjelp og avlastning. Noen steder kan forebyggende barnevern være et sted å henvende seg, frivillighetssentralen og Røde Kors. Ta kontakt for å høre hva slags tilbud som finnes i nærmiljøet ditt, sier Misvær.

Les også:

- Alle mammafølelser er «lovlige» å kjenne på

«Kanskje det ikke hadde vært så dumt å skilles, sa jeg bittert til Sivert»

Brukte to og en halv time på å legge tvillingene (2)

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egenFacebookgruppeogTwitterprofilforFamilie og oppvekst