En ny versjon av den livsviktige baby-bodyen «Denne siden opp» lanseres i disse dager.

Etter nesten ett år uten tilgang på baby-bodyer som skal forebygge krybbedød, er en ny utgave kommet av det viktige plagget med påminnelsen om at babyer skal legges på ryggen når de skal sove. Å bytte sovestilling fra mage til rygg har forhindret flere tusen spedbarn-dødsfall de siste 23 årene.

På Ullevål sykehus er lille Bertine (2 dager) blitt iført den splitter nye bodyen.

- Greit for far med en bruksanvisning, sier Mattis Koppang og kikker forelsket ned på nurket.

Hun sover – på ryggen, selvsagt. Mamma Cecilie er kjent med både body og hvor viktig det er med riktig sovestilling fra før, storesøster Olava ble født for to og et halvt år siden. Men det siste året har det vært stopp i leveransene fordi sponsorene gjennom mange år trakk seg.

Nå er en ny på plass, og Ullevål sykehus er det første på Østlandet som har fått en ladning med flere tusen bodyer.

- Bra at den nye versjonen har langt erme, da blir den jo faktisk brukt, sier Cecilie Koppang.

- Når man ikke har hatt barn før, vet man jo ikke hvor viktig det er med sovestilling. Og krybbedød er jo alle foreldres store skrekk.

Til uken sendes bodyer ut til alle sykehusene på Østlandet sammen med informasjon fra Landsforeningen for uventet barnedød.

Snuoperasjonens far

Få tiltak har hatt en slik umiddelbar livreddende effekt for barnehelsen som rådet om å legge nyfødte på rygg istedenfor mage. Det var en artikkel i Aftenposten som var den første i Norge til å komme med den livsviktige anbefalingen.

I februar 1990 ble Trond Markestad, spesialist i barnesykdommer ved Haukeland sykehus, intervjuet. Tittelen var: «Frykter krybbedød i maveleie

- På Haukeland sykehus fikk vi på den tiden inn omtrent ett barn annenhver uke som var død i krybbedød, forteller Markestad. Panikken blant nybakte foreldre vokste. - Vi hadde to måneder tidligere sendt ut en anbefaling til alle barselavdelingene og helsestasjonene i Hordaland om å legge barn på ryggen. Dette ble snappet opp av avisen.

Etter at han gikk ut i Aftenposten, spredte rådet om ryggleie seg som ild i tørt gress fra Hordaland til resten av Norge. Antallet krybbedødsfall sank fra 142 til 85 tilfeller det første året, og raskt til 10–15 pr. år de siste årene. Først i 1992 kom helsemyndighetene med en offisiell anbefaling om ryggleie.

Tok en sjanse

Skikken med å legge barn på magen hadde bredt om seg på 1970- og 80-tallet, forteller Markestad. - Rådet vårt om å legge barnet på siden eller ryggen var rett og slett basert på observasjoner av omstendighetene rundt dødsfallene til barna vi fikk inn, og gjennom studier jeg foretok om sammenheng mellom sovestilling og krybbedød fra tidlig på 70-tallet i de forskjellige fylkene i Norge. Av et 20-talls døde barn var det bare ett som hadde ligget på ryggen. Det var også en diskusjon internasjonalt om ryggleie på det tidspunktet.

Dette er en utrolig historie på mange måter, og et eksempel på at noe jordnært og elementært kan være veldig viktig.

Barnelegen innrømmer at han, til tross for solid dokumentasjon, var engstelig for følgene. Men valget han tok, har ført til at 2600 færre barn har dødd i de 23 årene som har gått.

Forsker på babyhjernen

Fremdeles er krybbedød den hyppigste årsaken til barnedød etter nyfødtperioden i den vestlige verden.

Forskerne jobber med flere teorier for å finne ut mekanismene bak plutselige, uforklarlige barnedødsfall og hva som egentlig skjer inne i babyhjernen.

- Vi tror at krybbedød kan ha en sammenheng med opphopning av CO2 og for lite oksygen over tid. Krybbedød skjer ikke så plutselig som man tror, sier Siri Hauge Opdal ved Folkehelseinstituttet.

Hun er prosjektleder for et forskningsprosjekt under Helse Sør-Øst som skal gå over åtte år – og som startet for ett år siden.

Opdal forsker på vannbalansen i hjernen hos babyer, og skal finne ut om krybbedød har sammenheng med genvarianter som gjør noen barn ekstra sårbare for endringer i transporten av vann ut og inn av cellene i hjernen.

Et annet prosjekt tar for seg serotonin-systemet i nedre del av hjernestammen hos barna. Det finnes stadig mer forskning internasjonalt som tyder på at barn som dør i krybbedød har en sårbarhet i dette systemet som styrer hjertefrekvens, blodtrykk, pust og søvn. Hvis barnet for eksempel får en lett infeksjon, som forkjølelse, og samtidig ligger på magen, kan det være nok til at et barn med en sårbarhet i hjernestammen kommer inn i en ond sirkel som fører til døden.

Foto: aftenposten