-Jeg er veldig glad for at jeg klaget, sier Bjørn Harald Bratli.

22-åringen lå på en femmer i norsk hovedmål gjennom hele tredjeklasse. Men da han fikk sensuren på skriftlig eksamen, ble han sjokkert. Han hadde gått ned til en treer.

- Jeg syntes det var så rart at jeg bestemte meg for å klage på stedet. Jeg følte at eksamen hadde gått greit, og tenkte at det i hvert fall ikke var noen fare for å gå ned.

To-tre uker senere kom svaret. Bratli hadde gått opp til en firer. Et resultat han kunne akseptere.

- Det er fortsatt ikke noe moro å ha karakteren fire i morsmålet ditt, men det er i hvert fall bedre. Jeg mener en riktig karakter på min besvarelse skulle vært et sted mellom fire og fem.

Langt fra alene

Bratli er lang fra alene om å klage på eksamenskarakteren på videregående. Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at denne typen klager er i kraftig vekst.

Mens det i 2008 ble levert rundt 6400 klager, var antallet i 2012 steget til rundt 11.200. Det tilsvarer en økning på 74 prosent. Disse klagene utgjør nå 75 prosent av alle klagesakene fylkesmennene behandler på utdanningsområdet.

Og økningen skyldes ikke bare at det blir flere elever i skolen og flere som tar privatisteksamen. I 2008 ble det klaget på 3,4 prosent av alle avlagte eksamener, mens andelen i 2012 hadde økt til 5,2 prosent.

Økte kostnader

Flere klager betyr mer arbeid og økte kostnader.  Til sammen kostet sensur og klagesensur på eksamen staten 108 millioner kroner i fjor, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

- Det er en inflasjon, altså. Og et voldsomt arbeid, sier utdanningsdirektør i Sogn og Fjordane Åslaug Krogsæter.

Fylket har ansvaret for all klagebehandling i flere fag for dem som tar privatisteksamen om høsten. I fjor behandlet de 600 klager, dobbelt så mange som året før.

Mens Fylkesmannen i Østfold har ansvaret for å behandle klager i realfagene og norskfagene etter den vanlige eksamenen om våren. De behandlet hele 6824 klager i fjor.

- Det har vært en jevn, pågående økning over flere år, sier utdanningsdirektør Dag Løken.

Flertallet får avslag

Men Bjørn Harald Bratli skiller seg fra flertallet av klagerne på ett viktig punkt: Han fikk medhold. Statistikken viser nemlig at bare 16 prosent av de som klaget i fjor fikk helt eller delvis medhold, mot 19 prosent i 2011.

Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag, trekker frem PISA-undersøkelsen fra OECD. Ifølge den har norske elever uvanlig høye tanker om sine egne faglige prestasjoner.

-Jeg tror økningen kan skyldes to ting. For det første økt bevissthet om egne rettigheter blant elevene. For det andre at de har nesten ingenting å tape på å klage. De kan i teorien gå ned i karakter, men i praksis er det veldig få som gjør det, sier Paulsen.

Dette bekreftes av statistikken: Av de som klagde på norsk hovedmål på studiespesialisering var bare én prosent som gikk ned, mens 22 prosent gikk opp.

Hun mener norske lærere i videregående generelt er flinke til å sette riktig karakter.

- De tar oppgaven alvorlig. Men mange føler seg nok presset til å sette stadig bedre karakterer. Det er også slik at lærere har lettere for å sette god karakter på elever de kjenner. Derfor er det viktig for elevenes rettssikkerhet at det finnes gode systemer for å klage. For oss er det å være klagesensor en veldig nyttig og faglig utfordrende oppgave.

Positivt med klager

Liv Holm Heide, påtroppende leder i Elevorganisasjonen, mener at det i utgangspunktet er positivt at flere elever klager på karakteren sin.

- Det er bra fordi man da får rettet opp flere uriktige karakterer. Det er bedre at noen klager en gang for mye, enn en gang for lite.

- Men det koster jo stadig flere millioner å behandle alle klagene?

-Prisen for de enkeltelevene som ikke kommer inn på den utdanningen de ønsker seg, eller ikke får realisert drømmene sine på grunn av uriktige karakterer, er høyere. Dette er noe staten må ta seg råd til.

- Hva tror dere er grunnen til at flere klager?

- Det er blitt flere ressurssterke elever, og vi vet at det er de som står for mesteparten av klagene. Ofte får de hjelp fra foreldrene sine til å klage. Samtidig er det blitt mer oppmerksomhet om vurdering i skolen.

- Hva skal til for å endre utviklingen, slik at det i større grad blir de som har en god klagesak som klager?

- Bedre informasjon om klageprosessen, og bedre mulighet til å få hjelp til å klage fra skolen. Da vil man kanskje få avverget en del av de unødvendige sakene, og få flere av de med dårligere støtte hjemmefra til å klage når de har en god sak.