- Det er jo som å dra på hytta hver dag når du er ferdig på jobb

Grunnen til at avisa skrev om boligsalget i 2007 var dels at gården ble solgt for den gang sjokkerende 5,8 millioner, dels at selgeren valgte å takke nei til et bud på 5,9 millioner.

Etter å ha besøkt Marit Aursand, kan vi gå god for meglerens påstand om kjøp av en livsstil. Marit og mannen Reidar Andersen gjorde et veivalg i livet da de flyttet fra Persaunet til Jonsvatnet.

- Vi har kjøpt Glennset fordi vi ønsker oss ro og stillhet i fredelige omgivelser. Det vil bli bare viktigere og viktigere i årene som kommer, sa Reidar til avisa da han var nyslått eier av gården. Han har sine ord i behold.

Marit ved en av de to inngangsdørene. Dette er den gamle som ble restaurert.

- Det er utrolig deilig å leve slik. Det er jo som å dra på hytta hver dag når du er ferdig på jobb, forteller Marit i dag. Hun er forskningssjef hos Sintef Ocean og har erfart bilturen til jobb på Piren går køfritt og greit. Når kona har parkert, tar Reidar ut sin sammenleggbare elsykkel og tråkker gjennom byen til sitt kontor på Vitenskapsmuseet.

Det er altså ikke et par som har meldt seg ut av samfunnet vi besøker her oppe på høyden ved Jonsvatnet. Men ettermiddagene, de er rolige.

- Vi lever et helt annet liv etter jobb, konstaterer Marit.

Motstrøms

Mange på deres alder går for leilighet. En bolig der de kan låse døra og reise bort uten å ofre snømåking og gressklipping en tanke. Marit og Reidar kjøpte et gammelt krongods med betydelig oppgraderingsbehov og en prakthage med over 300 stauder. Fem mål tomt ved gården og ett mål nede ved vannet, der naustet deres ligger. En gårdsvei som alt uten firehjulstrekk bør holde seg langt unna i vinterhalvåret.

- Men vi måker faktisk mindre snø her enn vi gjorde på Persaunet, sier Marit. - Vi må jo ha traktor her. Vi leier brøyting, men strøinga tar vi selv, da bruker vi bilen min med kjetting på som traktor.

LES OGSÅ: Jorid Vikan kunne egentlig ikke se for seg å bo på gård. Men så endret alt seg.

I våronna må man være villig til å stå på litt ekstra, det innrømmer hun. Men ellers er det ikke mer enn at de absolutt greier på det. Særlig nå, som oppgraderingen er veldig nært ferdig.

- Huset var tatt utrolig godt vare på av familien som hadde eid det, men vi måtte etablere et moderne kjøkken og bad. Ellers har det i stor grad dreid seg om overflatearbeid.

Moderne kjøkken: Etter å ha kjøpt eiendommen, hadde ikke paret all verdens å rutte med til oppussing av kjøkken og bad. Et enkelt Ikea-kjøkken med malte fronter ble løsningen. Det er litt røft i stilen, men det er vi også, så det passer bra, sier Marit.

For Marit og Reidar har det ikke vært en prinsippsak å bevare mest mulig gammelt. Samtidig har de respekt for at det er et hus med lang historie de har overtatt.

- Selv er vi er ikke idealister med hensyn til å ta vare på det gamle, men det kan jo tenkes at neste eier har en annen tilnærming. Derfor prøver vi å lagre det gamle vi skifter ut.

Huset to inngangsdører kan tjene som et eksempel. De fikk restaurert den ene, i håp om at det skulle bli bra nok. Men erfaringen deres var at det slett ikke var verdt prisen. På dør nummer to valgte de derfor å få laget en kopi. Originaldøra ble lagret på låven, slik at den kan hentes fram igjen av en eventuell senere eier som ser annerledes på saken.

Glennsets prektige fasade med to inngangsdører. Inngangen til venstre er utstyrt med en etterligning etter den originale døra.

Krongods, lystgård og revefarm

Glennsets historie går langt tilbake. På 1600-tallet var det et krongods, det vil si eid av kongen. Krongodsene ble drevet av bønder og leilendinger, mens godsets inntekter og ressurser ble benyttet av kongen. Vi vet at mange norske krongods ble solgt for å dekke statlig gjeld etter krigføring på 1660-tallet. Kanskje var salget av «Glendesether» i 1683 en etterdønning av dette - i hvert fall ble gården da kjøpt av private. Fra 1908 var eierne familien Gaden Larsen, i sin tid en velbeslått kjøpmannsfamilie, og i moderne tid kjent som lokal bilforhandler. Gården kan skilte med en fortid ikke bare som krongods, men også som lystgård og pelsdyrgård.

- Vi tror den eldste delen av dagens hovedbygning ble satt opp på 1600-tallet, forteller Marit, og ruller ut 100 år gamle originaltegninger med forslag til tilbygg og utvidelser. Den store peisen i peisestuen, en del av huset originale tømmerkasse, er detaljtegnet av arkitekten - og ble som planlagt. For øvrig kan man fastslå at det også den gang, da byens velstående borgere holdt seg med leilighet i byen og lystgård på landet, var en viss avstand mellom hva arkitekten så for seg og hva det fantes midler til å bygge. Fullt så storslagent som på tegningene ble det aldri på Glennset - men bevares, det er stort nok.

Mange rom - med sjel

Stue på stue: I forgrunnen ser vi peisestua, i midten salongen med moderne møbler, og i enden vinterhagen. Det er like mange rom også i den andre retningen.

Vi spaserer fra rom til rom i hovedhuset. Spisestuen, med et bord som kan dekkes til 22, peisestuen, salongen og vinterhagen. Gangen og det store kjøkkenet. Det er første etasje. Huset har selvsagt også en full andreetasje.

- At det finnes så mange plasser å være på er noe av det som gjør huset spesielt, sier Marit, som har mange favorittsteder. Stolen foran peisen, fordi stedet gir henne sånn ro i sjelen. Kjøkkenet, fordi det er husets hjerte, med stort spisebord og vedfyring. Vinterhagen, fordi den gir sånn enestående kontakt med lyse og hagen som finnes utenfor huset. Arbeidsrommet i andre etasje, det er noe med lyset og romfølelsen der som bare stemmer så godt.

Rommene er moderne innredet, men har beholdt sin opprinnelige karakter.

- Når du kjøper et hus som dette, gjelder det å være litt ydmyk med tanke på hvem som har laget det og hvilken tid det skjedde i. Skal du ha et gammelt hus må du ikke ta fra det sjelen, men samtidig skal du jo modernisere nok til at det er mulig å bo normalt.

Feiringer på lystgården

Praktovner: En rekke gamle ovner sto i huset, og mange er blitt restaurert for å muliggjøre fortsatt bruk.

Da huset ble solgt, laget selgeren en liste over alt inventar, og lot Marit og Reidar får mulighet til å kjøpe - til den prisen antikvitetshandlere satte på møblene. De kjøpte noe, men hadde verken råd eller lyst til å ta over alt, forteller Marit.

- Vi har blandet våre moderne møbler med det gamle.

Hjemmet er ellers preget av parets interesser, som for eksempel innbefatter både jakt og kunst. Vi legger merke til særlig mange bildet signert Halfdan Wardemann, og får vite at det er parets eldste sønn. Kirurg av yrke, kunstmaler av lidenskap. Det gamle størhuset er innredet som mulig atelier, men foreløpig ser det ikke ut til at neste generasjon flytter inn på Glennset. Alle tre barna har imidlertid holdt bryllupene sine her, med mange gjester.

- Du kan ikke eie en lystgård uten å bruke den til slike anledninger, smiler Marit. Store fester har de sansen for. I jula kommer barn, svigerbarn og barnebarn på besøk. Da bor 12 mennesker med stort og smått på Glennset - og det er god plass til alle.

LES OGSå: Rita samler storfamilien på hytta på Glåmos i jula.