DET ER JO menneskene som er spennende og interessante i historiefaget! Ikke tørre årstall, men å se for seg hvordan de levde og bodde!
Se her, det er nedslitt i trappa etter føtter - hvem har gått der? Vi tror at Sigrid Unset skrev noe av Kristin Lavransdatter her. Det er fascinerende!
Håkon Anshus er på vei opp trappen til andre etasje på Marienberg gård på Sverresborg i Trondheim. Her har han og Kristine Svanem bodd i et år. Sykdom og oppstart av egen bedrift har forsinket arbeidet med å gjøre eiendommen nøyaktig som de vil, men arbeidet går fremover, og om ikke lenge håper de på å være helt i mål. Samtidig; det er ingen unnselig eiendom i dag heller, for å si det forsiktig.
Historie i veggene
- Vi hadde besøk av en maler, som var helt fascinert av da han så malt brystpanel i trappa. Fra 1700-tallet.
- Så disse veggene er fra 1770?
- Ja. Da tok Catharina og Broder Lysholm over lystgården. Men - på gamle kart ser vi bygninger her fra 1730. Så om hun bygde nytt, bygde ut eller hva hun gjorde - det vet jeg ikke.
- Hvordan føles det å gå å ta på en vegg folk har tatt på i tre hundre år?
- Det er fascinerende. Det er litt av en historie her. Ved siden av ligger den gamle svennestua. Og bak var det en rehperbane, der de laget tau. Det store bygget bak der var et fjøs, som har blitt til leiligheter for mange år siden. Men, nedover her gikk det en renessansehage! Du kan se det for deg - dette er et hus som er bygget for fest og moro! For å vises seg frem og være fine på det, på den tiden med parykker, store kjoler, paraplysnurring og du kan se det på alle vinduene også - det er laget bevisst for at det skal se størst og finest mulig ut. Dette var en lystgård, på lik linje med andre lystgårder.
Som støpt
Lyst-preget har Kristine og Håkon gjort sitt beste for å bevare. Også på rommene hvor Håkons barn residerer har de voksne hatt en ørliten finger med i spillet.
- De har jo innredet selv, men det er vi som har fått laget stukkaturen i takene, for eksempel, forteller Kristine.
- Det var ingenting der fra før, men vi snakket med Nidarosdomens Restaureringsarbeider, som støpte disse for oss.
- Dette er en avstøpning av en gammel rosett, legger Håkon til.
- Har dere sjekket at det var akkurat en slik akkurat her - eller har dere bare gått for en tidstypisk dekor?
- Det er vårt verk. Det er ikke sikkert det har vært noe her fra før.
- Vi er ikke så opptatt av rene overflater, vi er veldig glad i utsmykning, sier Kristine.
- Og det trenger ikke være hundre prosent historisk korrekt heller?
- Vi skal jo leve her, sier Håkon, og Kristine utdyper:
- Vi er veldig nysgjerrige på hvordan det så ut her før. Men vi er veldig glad i lysekroner, rosetter og slikt, samtidig som vi ikke synes vi trenger så mye farger som de brukte på den tiden. Vi er litt mer moderne akkurat på det punktet.
- Vi bruker ikke parykk, slår Håkon tørt fast.
I blodet
I den samme trappen står også en statue-lampett, antakelig fra tidlige 1900-tall. Hele boligen er preget av at her bor noen med et bevisst forhold til at noe er verdt å bevare. Forskjellige stilarter og epoker står sammen. Plassering, kombinasjoner og luft imellom gjør at de fremhever hverandre i stedet for at de forskjellige slår hverandre ihjel.
- Jeg har samlet i mange år, vet du.
- Håkon har hatt mye fra før, og så har vi kjøpt en del ting sammen, etter at vi flyttet hit, sier Kristine.
Begge har alltid vært opptatt av gamle hus og gammelt interiør. Kristines mor vokste opp på Leangen gård, og barndomsbesøkene hos besteforeldre gjør at hun har det i blodet.
- Jeg er nok mer «more is more» enn «det enkle er det beste», ja. Da besteforeldrene flyttet derfra da jeg var tolv, var jeg fortvilet! Stilen fra sytten- og attenhundretallet har alltid vært i mitt hjerte, forklarer hun.
- Jeg har bodd mange steder både i Trondheim og Oslo, men det har aldri klaffet å fått kjøre på med den stilen helt ut.
Men Håkon, som tidligere var eiendomsinvestor, har samlet på antikkmøbler og bodd med historisk sus før.
- Han har hatt hjem med masse historie og sjel, og er en historienerd, sier Kristine.
- Det er ikke ofte man møter noen med samme fascinasjon stilmessig, i hvertfall ikke menn!
Festsal
På kjøkkenet har de såvidt fått malt kjøkkenskapene, som hadde furufronter da de flyttet inn. Oppe på loftet har de innredet med gjesterom og oppholdsrom med avslappet atmosfære. Entre, trapp og hall bærer preg av fordums prakt. Men det er stua som legger lista for hvordan de håper hele huset til slutt kommer til å se ut.
- Dette er liksom finstua, bemerker Håkon når vi går inn. Han peker oppover.
- Loftet går bare et stykke opp her, men så har de hevet taket. Her har det foregått fester, dansing og ball, vet du. Høyst sannsynlig har det vært et takmaleri her også. Det har vi en ambisjon om å gjenskape.
- I stua har vi hatt tre stiler i løpet av et halvt år, sier Kristine.
- Vi har kjøpt tre sofaer som har blitt byttet ut i løpet av den tiden. Vi kjøpte lysekrona, og så ble den litt for stor. Så da måtte vi plassere enten salongbordet eller sofaen under. Hvis ikke så det kjemperart ut. Da måtte man danset limbo under.
Foreløpig står sofaen plassert midt på gulvet, med salongbordet under lysekronen. Kanskje blir den flyttet etterhvert, når resten av stua faller helt på plass.
- Vi lurer på å male veggene i stua, fordi det er tre farger her; brunt, gult og hvitt. Det blir litt mye. De brukte jo å male gulvene, for eksempel i sjakkmønster, og så taket i en annen farge. Det er mulig vi kommer til å gjøre noe slikt, forteller Kristine.
Oker
Det har vært et hektisk første år i nytt hus for Håkon og Kristine. Håkon er blitt operert for kreft, og Kristine har åpnet sin egen frisørsalong.
- Det har virkelig gått i ett siden jeg flyttet tilbake til Trondheim, men nå i sommer har vi endelig begynt å gi kjærlighet til huset.
Fasaden har nylig fått ny farge på vinduskarmer og andre detaljer, inspirert av gården Kristine tilbragte mye av barndommen på.
- Vi malte det i samme farger som Leangen gård, ettersom flere lystgårder i Trondheim har den okerfargen på vinduskarmene. Når vi får råd, skal vi rive kjøkkenet, og bygge nytt.
Dessuten leier de ut hele første etasje. Det håper de at de ikke trenger etterhvert.
- En gang i fremtiden skal vi forhåpentligvis ta over hele huset!
hjem@adresseavisen.no
