Rocka funkis

Berit Bjørgvik Woll fra Verdal syns ikke det må bli for pent. Det er det viktigste når hun innreder.

Funkis i blindgate: Innerst i St.Olavs allé i Verdal bor Berit Bjørgvik Woll og familien i denne godbiten, opprinnelig bygd i 1960, senere påbygd. 

Effektfullt: Kjøkkenet har fått et ordentlig grønt gulv, og ekstra spennende blir det når fargen får forsette opp den ene veggen, inne i en nisje. 

Glad-kjøkken: Rimelige løsninger og mye farger, det har gitt personlighet.  

Åpne løsninger: Det er nesten ikke skap eller skuffer på kjøkkenet. Når redskapene henger framme er de lett tilgjengelig, og fin dekor er det også. 

Arbeidsbenken: Når Berit jobber på kjøkkenet gjør hun det helst ved vinduet, slik at hun kan nyte hagen samtidig. Dette er kjøkkenets eneste hvite vegg, men vinduskarmene ble grønne.  

Lat trapp: Lange og lave trinn, da sies det at trappa er lat. Trinnene har i alle fall god plass til store krukker fylte med blomster. 

"Peace and love": Selvsveiset dekor på de gamle smijernsportene. 

Klare farger: Berit syns hagen er på sitt vakreste om høsten.  

Favorittstedet ute: Like utenfor kjøkkenet er det turkis bord og lilla stoler. Sittegruppen brukes til snøen kommer. 

Malte hagemøbler: Det er flere sittegrupper ute, alle er i tre og alle er malt i spennende farger. 

Steinvegg: Sittegruppen under tak ute har vegg med påmurte natursteiner, og en nisje til fine vaser. 

Gjengrodd sti: Det gror godt i hagen til Berit, og det får det lov til. Hun liker det frodig og har flere portaler dekket av klatreplanter. 

Familieminner: Det skal vises at det bor folk i et hus, og på stuas skrivebord er det nødvendige papirer, blomster og mange familiebilder. 

Glitrende spisebord: Malt med sort høyglans, det er både lekkert og rocka. Gardinene, som er de eneste nede i stua, henger bare over gardinstanga. 

Moro med flis: Hvite fliser er ikke noe for denne familien, som både har stor fargeglede og dilla på sko. 

Ko-ko: På den ene murveggen i det nye påbygget henger gjøkuret, som Berit arvet etter farfar. 

Storblomstrete: Hagegleden har fått komme inn på foreldresoverommet, som store blomster trykt på grønn tapet. 

Venninneprat: Kjellerstua har en feminin sittegruppe, mest brukt av Andrea (18) og hennes venninner. 

Lilla jenteseng: Andrea (18) har tatt over kjellerstua, og har godt med plass. Ett trinn ned fra stua er senga med deilig lilla velur. 

Påbygget: Stua ble større med dette påbygget, med rå betongvegger og store vinduer fra gulv til tak. 

Kaffepause: Berit i favorittsofaen, i det nye påbygget.  

Gamle møbler: Skjenken er arv, stolen er kjøpt på bruktbutikk. Begge deler oser av personlighet og sjarm. 

Egen vri: Skjenken er arv og den var hvit. Kjedelig, syntes Berit. Slik ble den etter noen timer med maling og pensel. 

Dramatisk peis: Husets peis er rett og slett sortmalt, og jenta med det røde håret er husets datter Andrea. 

Gutterommet: Bøker på veggene og irrgrønt gulv på rommet til husets lillebror Alfred (12). 

Lesekroken: Når Alfred (12) hopper oppi køya si har han lett tilgang til sengelektyre. Bak de gule gardinene med fugler på, ser han hagen. 

Lego-rommet: Alfred (12) er lidenskapelig Lego-bygger og har orden på klossene inne på dette rommet, også det med grønt gulv. 

Rustent stålskap: Ikke for pent, men spennende. Som ansiktene på vasene og den turkise fargen på veggen bak. 

Konstraster: Sorte lysestaker og sort vase, men med hvite, lekre blomster tatt med utenfra, i. 

Trapperommet: Også her er det farger. Sort og blått gelender, blå og grønne trinn. Grønn blikkfang-lampe, og hyller med bøker. Matchende sokker, selvfølgelig.  

Fargeklatten: Mange protesterte da Berit Bjørgvik Woll malte salongen Betty Blue. Men nå har denne overraskende fasaden blitt et vanlig syn i Verdal. 

Salong med stil: Berits stil gjennomsyrer Betty Blue. Det største rommet har grønt gulv og sorte vegger. 

Friskus-vegg: På frisørsalongen har en av veggene fått denne friske grønnfargen. 

Roligere farge: Salongen har også en vegg i lysere blå, for dem som liker det bedre. Sort gulv som kontrast. 

Stilig portrett: Bildet av Andrea (18) henger også på mammas frisørsalong. 

Sigøynerstil, sier Berit om stilen sin. Frisøren er ekstra glad i grønt og turkis, men maler mye sort, sort høyglans. For hun liker alt som glitrer. Blant annet.

Berit Bjørgvik Woll og ektemannen Torgrim Woll fant drømmehuset sitt for 14 år siden. Innerst i en blindgate, sentralt i Verdal. Funkishus satt opp i 1960 med stor hage, akkurat det de ville ha. Enda bedre syntes de det ble etter at de fikk laget kjeller og bygd et utbygg ut mot gata.

Utbygget har rå betongvegger på innsiden, store vinduer fra gulv til tak og på utsiden en såkalt lat trapp ned til hagen. En lat trapp er en trapp med både lave og lange trinn. Like fin, kanskje bedre, å sitte på enn å gå i. Raust med plass på trinnene til store krukker med sommerblomster i.

Her, innenfor en rosa ytterdør, bor Berit og Torgrim sammen med barna Andrea (18) og Alfred (12). Den største gutten Emil (24) har flyttet hjemmefra.

Sjarmerende styggpent

Berit er svært glad i hagen sin, som nå om høsten er et skue kledd i både oransje, rødt og grønt. Det er et vakkert, men også rufsete, fristed. Det kan godt være litt ugress innimellom blomstene, syns huseierne. Hagemøblene er røft malt i flere farger med bred pensel.

Frisøren har en gjennomført stil.

Berit startet salongen Betty Blue som 24-åring, for 20 år siden. Det ble ville protester da hun malte det lille trehuset midt i sentrum i en svært synlig grønnfarge. Men nå har verdalingene blitt glade i fargeklatten i husrekka.

Inne i salongen skapes det kreative frisyrer, og det skader nok ikke at også lokalet er en spennende kreasjon i to etasjer. Rocka, som sjefen selv. Berit har malt både gulv og vegger i knæsj grøntne og vågalt sort. Begge kombinasjoner finnes. En knallblå vegg også, og det siste er et venteområde med vegger kledd i en kollasj klippet ut fra aviser og ukeblader.

– Det må ikke bli for pent, sier Berit. Både om salongen og når vi kommer hjem til henne. Hun gjentar setningen flere ganger, for det er viktig for henne. Men det er jo nettopp pent det er, men på en styggpen, robust og ikke for ryddig måte. Det er ikke brukt så mye penger på innredning, men det er gjort personlig og med sjarm.

Liker det glorete

– Hva mener du egentlig med at det ikke må bli for pent?

– Mange kjøper de riktige, såkalt pene tingene og har det minimalistisk. Det kan bli litt kjedelig. Selv dras jeg mot det som glitrer, det som kan se litt rart ut og kanskje mange syns er stygt også. Det er da det oppstår noe spennende, syns i alle fall jeg, svarer Berit. Håret hennes er sort, men ute i høstsola skinner det ytterste laget funklende blått.

– De gardinene jeg har henger bare over gardinstanga, og en gammel skjenk har jeg malt turkis. Noen vil kanskje si det er stygt, men det er ikke det for meg, smiler Berit.

Det finnes ikke så mye nytt hjemme hos henne. I det nye påbygget som har blitt en ekstra stue ståer det en ganske ny sofa. Ellers er alt gammelt, som en divan etter Berits farfar, en kommode kjøpt ipå en bruktbutikk og bordet er et gammelt spisebord som var hvitt, men som nå er malt med sort høyglans.

– Ting må rockes opp litt. For meg er ikke det å si at noe er glorete, negativt, sier Berit. Alt kan tillates i et hjem, syns denne familien. Og det skal vises at det bor folk her.

 – Men jeg er opptatt av hvordan jeg plasserer møblene, sier Berit som har satt sofaen slik at hun kan sitte og se ut på hagen på to sider. For Berit elsker hagen sin. Liker å pusle i den, se naturen endre seg. Og hun syns de aller fleste bruker hagerommet i en altfor kort periode.

– Det er jo nå om høsten den er på sitt vakreste, men nå har alle gått inn, beklager Berit. Selv sitter hun fortsatt mye ute. Under et pledd og kanskje med et varmende bål. Og om hun må være inne, sørger hun i alle fall for å se hagen. Som på kjøkkenet, hvor arbeidsplassen er ved vinduet ut mot hagen.

Lidenskapelig interesse

Kjøkkenet i dette huset er noe for seg selv, det er i alle fall ingen som har maken. For det er egentlig ikke noen kjøkkeninnredning i det hele tatt her. Gulvet er malt sånn ordentlig grønt, en farge som fortsetter opp den ene veggen. En annen vegg er malt knall turkis. Det står igjen to skap fra det opprinnelige kjøkkenet, disse er også malt i turkis. Utover det er det kun satt opp hyller.

– Jeg liker ikke helt tanken på å bruke masse penger på en kjøkkeninnredning, som kanskje ikke blir helt som vi ønskert. Nå har vi fått vårt drømmekjøkken så å si uten å bruke en krone ekstra, sier Berit som er glad i å ordne selv. Ett av badene, for eksempel, har servanten plassert på det som var en seng. Rimelig løsning, som i tillegg er stilig – og i alle fall unik for dette huset.

– Jeg er svært opptatt av form og farge, det ligger jo i yrket mitt også, sier Berit som syns det er mye er likt når det kommer til frisørfaget og innredning.

– Jeg er mer opptatt av det med form og farge i hjemmet enn selve interiøret. Det er min store pasjon. Når jeg holder på med et maleprosjek,t blir jeg som når ungene bygger lLego: Jeg vil ikke forstyrres, sier Berit som nå vil lære bort sin store lidenskap.

Etter 20 år med egen salong skal Berit selge Betty Blue selges, for hun ble i og Berit ble til våren ferdig med å studere praktisk pedagogikk. Nå er hun frisør, samtidig som hun har praksis og underviser ved Levanger videregående skole. Tanken er å også i fremtiden både å undervise og jobbe som frisør, men uten å drive salongen selv. Hun syns det er på tide at nye, og yngre, krefter tar et tak. Setter sin farge på businessen så å si.

Aldri feil med grønt

Innredningen i funkishuset innerst i St. Olavs allé kler akkurat den familien som bor her. Men det er også mange minner fra tidligere generasjoner her.

– Gyngestolen på stua er etter farmor. Når jeg setter meg i den minnes jeg da jeg satt i den som lita, drakk kakao og hørte på kassetter med «Frem fra glemselen». På kjøkkenet har vi en hylle med knagger på. Nå henger vi finkoppene våre her, men denne fikk jeg av farfar. Han brukte den i garasjen til å henge hundebånd på, flirer Berit.

Trappa opp til andre etasje har annethvert trinn i grønt og blått, og jammen har ikke Berit en sokk i blå og en i grønn også. Riktignok helt tilfeldig og egentlig en feil. Men sånn kan feiler klaffe når mye er i nettopp favorittfargene.

Grønt er også soverommet til Berit og Torgrim i andre etasje. Her er det mange ulike grønntoner, som sklir inn i hverandre og skaper en harmonisk helhet.

– Jeg syns ingen skal måtte behøve å våkne opp på et soverom som ikke er fint. Å våkne til kaos er ingen god start på dagen, det er en mye bedre start å våkne på et rom du liker og helst med fin utsikt i tillegg, sier Berit som liker grønt så godt, nettopp fordi fargen fortsetter på utsiden.

– Jeg er mest fascinert av fargen lilla, men den er det vanskeligere å bruke. Grønt er en beroligende farge, som ikke kan overdrives, mener Berit.

På forsiden nå