Hvis du er en av de som nylig har kjøpt en ny og flott flatskjerm med høyoppløst og knallbra bilde, er muligheten stor for at du ble skuffet første gang du skrudde opp lyden. De innebygde høyttalerne i en typisk flat TV kan ikke gjengi dype frekvenser, og forsterkerkraft er så godt som fraværende. Resultatet er spinkel lyd som slett ikke yter de høyoppløste bildene rettferdighet.
Hvilken løsning er best for deg?
Den lydmessig beste løsningen er å kjøpe et kraftig surroundanlegg med en surroundreceiver pluss fem eller sju høyttalere i tillegg til en eller to basshøyttalere (subwoofere). Dette er imidlertid ganske dyrt, og oddsen for at det blir utseendemessig dominerende i stua er mer enn til stede. Om du ikke er avhengig av ekte surroundlyd, finnes det gode og vellydende kompromisser. I form av en lydplanke med alle høyttalerelementene montert i ett og samme lange kabinett, eller et mer tradisjonelt 2.1-anlegg, med to små høyttalere og en subwoofere. Disse kan låte temmelig bra, og noen av dem gjør et godt forsøk på å simulere surroundlyd. Hvilket av de to konseptene er rett for deg? En tommelfingerregel er at lydplanke er for de med veggmontert TV, mens et 2.1-anlegg er for de som har TV-en stående på et TV-bord. Det er nemlig bedre og penere å plassere en høyttaler på hver side av en bordstående TV, enn å legge en lydplanke foran. Denne kan i verste fall dekke til deler av bildet, i tillegg til fjernkontrollsensoren. Alternativt, om TV-benken er bred nok og har en ledig hylleplass under, kan lydplanken plasseres her. Men den tar seg altså best ut veggmontert.
Her er testene:
Yamaha YHT-S400: Verdens slankeste lydplanke
Sony BDV-F500: Inngangsbilletten
Pioneer BCS-505: Rimelig og god lyd
LG HLB54S: Med trådløs subwoofer
Panasonic SC-BTX77: Lekker løsning
Forventet lydkvalitet
Lydplanker og 2.1-anlegg kan sammen med en subwoofer (som ofte følger med) gi et velbalansert lydbilde med en fyldig bassgjengivelse. Bra nok til at filmopplevelsene får en ekstra dimensjon. En TV har ikke rett og slett ikke sjans til å levere like bra lyd.
Noen anlegg klarer ganske bra å simulere surroundlyd. Denne effekten er psykoakustisk (innbilt), hvor fasen mellom høyre og venstre høyttaler manipuleres, og fungerer dermed best for den som sitter midt foran skjermen (sweetspot).
Nytt for denne generasjons lydplanker er at de aller fleste er utstyrt med HDMI-inn og -utganger, som er både 3D- og HD-kompatible.
Anleggene vil nødvendigvis ikke kunne gjenskape samme dynamikk og lydnivå som et stort hjemmekinoanlegg eller en kinosal, og surroundlyden er som sagt psykoakustisk, noe som aldri vil bli like bra som med fysiske høyttalere plassert bak lytteposisjon. Det totale lydinntrykket vil derfor ikke være stort og massivt nok til å matche bildet på et stort lerret, blåst opp av en projektor. Dette er anlegg for TV-stua. Punktum. Musikk i stereo låter ofte bedre med et 2.1-anlegg enn med en lydplanke, ettersom sistnevnte har høyttalerelementene tettere på hverandre, og de er også ofte litt mindre.
Et lite knippe løsninger
I denne testen tar vi for oss et lite knippe produkter med ulike løsninger. Totalt fem lydplanker er med, alle med innebygd forsterkning og prosessering av signalet, og alle har minst en HDMI-inngang som dekoder lyden og en ditto utgang som sender bildet videre til TV-en. To av plankene har innebygd Blu-ray-spiller, for den som ennå ikke har en i stua. I tillegg er tre 2.1-anlegg tatt med, hvorav alle er komplett med innebygd Blu-ray-spiller. Om du ennå ikke har sett bildekvaliteten fra Blu-ray, stålsett deg!
