- Jeg liker best korte shorts som ikke går så langt ned på låret, sier Kristine Leknes Kristiansen (11).

- Hvorfor det da?

- Man vil jo ikke skille seg ut – det kan bli tatt dårlig imot, supplerer venninnen Thea Norum (12).

De to jentene skal begynne i syvendeklasse til høsten, og vet akkurat hva de er på utkikk etter der de blar seg kyndig gjennom paljetter og rysjer på voksenavdelingen på Lindex. Sammen med Iver Boye Ahlgren (11), er de på klesjakt med Aftenposten på Oslo City i Oslo.

- Det er ingen som går i barneklær i vår klasse. Vi vil heller ha voksenklær i small eller ekstra small, forklarer de to jentene.

«Stopp seksualiseringen av åtteåringer»

Kristine og Thea er ikke alene om å ønske seg voksenklær. Sjefredaktøren i den svenske avisen GT Expressen, skapte en flodbølge av reaksjoner da hun oppfordret til å lage BH-bål av brystholdere myntet på småbarn, under parolen «Stopp seksualiseringen av åtteåringene våre».

En rask runde i tre av de største kleskjedene i Oslo, viser at flere selger bikinier i den ikke-eksisterende bryststørrelsen 122-128, beregnet på barn i seks-syvårsalderen.

Barnas behov i bakerste rekke

Klesdesigner Dyveke Cappelen Beugnet er bekymret over det hun finner rundt om i de store motehusene.

– Jeg har sett skinnbukser til ettåringer i plastmateriale, topper til toåringer, korte skjørt, magegensere, høye hæler, og shortsmote som ikke rekker over rumpeballen. Shortsene ligner i grunn mer på truser, sier Cappelen Beugnet.

Hun designer selv klær for et mindre klesmerke for barn, og tror det er salgstallene som dikterer barnemoten hos de store kleskjedene, snarere enn barnas behov.

- Designerne som er underlagt store motehus, som er avhengige av å selge mest mulig, kjenner nok presset for å følge trendene. Jeg føler at mange av de store kjedene ikke har gått etter i sømmene for å finne ut av hva barna egentlig trenger.

Foreldrene får ikke bestemme

Kristine og Thea mener foreldrene ikke har så mye de skulle ha sagt når det gjelder hva som er kult og ikke. De liker best å handle sammen med venninner, fordi foreldrene er for kresne i smaken.

– Hvis mamma foreslår noe, pleier jeg å si nei, sier Thea. De to jentene finner inspirasjon hos de andre jentene i klassen, og gjennom TV og reklame, når de skal kjøpe klær.

- Sist gang jeg leste Julia (jenteblad, red.anm.), var det topper med knyting på magen som var trenden, sier Kristine, som har fått øye på en lakserosa magetopp med motiv av en strand på. De to jentene reagerer ikke på de signalgule bikiniene i barnestørrelser.

– Det er jo på barneavdelingen til og med, det er helt normalt, sier Kristine.

– Jeg kjenner en som går i førsteklasse som bruker bikini, skyter Thea inn.

Kan hindre barna i å leke

Mari Rysst, forskningsleder på Statens institutt for forbruksforskning, har forsket på hvordan kropps- og klespress påvirker unge jenter. Rysst mener moten er et problem fordi det ennå ikke matcher barnas biologiske alder.

- Hvis barnas klær er tettsittende, kan det virke seksualiserende. Det er også problematisk at det hindrer dem i å leke. Lek er viktig for barns utvikling, og du klarer ikke å løpe rundt og leke i trange bukser og høye hæler, sier Rysst.

Rysst påpeker at det går et viktig skille mellom lek og utkledning, og hva barna har på seg i skolehverdagen.

- Hvis det dreier seg om unntaksvis oppkledning når de skal på fest eller på besøk til hverandre, er det helt normalt. Hvis det dreier seg dag på skolen – at dette er normen – da må vi spørre om dette er en utvikling vi ønsker for våre barn.

Barna må beskyttes mot de voksens verden

Ifølge Rysst handler barnas klesdrakt dypest sett om synet i samfunnet på hva en barndom er. Hun mener målet burde være å skjerme barna fra å tre inn i en voksenrolle før de er klare for det.

- I Norge og den vestlige verden ser vi på barn som noe som skal beskyttes mot de voksnes verden. Vi er redde for at barn skal utsettes for overgrep og at utfordrende klær gir feil signaler til eldre barn og mennesker. Tidlig kroppsfiksering kan forskyve grensene for hva en uskyldig barndom er. Barn skjønner ikke seksualiseringen slik vi voksne gjør det, sier Rysst

Butikkjedene: Kundene får velge

Butikkjedene Lindex og H&M følger med på diskusjonen om seksualisert barnemote, men overlater til kundene å velge hva de vil kjøpe.

Marketing manager i Lindex Norge, Nina Haugen, skriver i en mail til Aftenposten at det er opp til kundene selv å velge hva de vil kjøpe.

- Lindex er blant markedslederne på barneklær i Norge og Norden. Vi tilbyr en stor bredde i vårt sortiment fordi vi har en stor kundegruppe.

- Hvorfor selger dere «mini-voksne» klær som bikini-BH'er i størrelse 122-128?

- Vi selger bikinier. Bikini er et plagg man bader og soler seg i, mens BH er et produkt vi ikke har i våre barneavdelinger. Vi selger undertøystopper i størrelse 122-170, understreker Haugen.

- Har temaet seksualisert barnemote vært tatt opp og diskutert internt hos Lindex?

- Selvfølgelig har vi et ansvar for våre produkter. Vi ser det som positivt at det finnes et engasjement hos kundene om vårt sortiment.

Vil ikke bidra til økt kroppsfokus

Presseansvarlig for H&M Norge, Kristin Fjeld, er også nøye med å understreke at plagget som GT Expressen henviser til i sine artikler er en kort topp, ikke en BH for barn.

- Når det gjelder design av barneklær, er målet vårt alltid å sette barnet først, og at barn skal få være barn, skriver hun i en mail.

- Vi ønsker en åpen dialog og tilbakemeldinger fra kundene våre når det gjelder barneklær. Vi ønsker på ingen måte å bidra til økt kroppsfokus, og diskuterer dette daglig i design og utvikling av våre barneklær.

I Sverige har diskusjonen om det er bikinitopp eller barne-BH rast videre. Sjefredaktør Frida Boisen sier følgende til GT Expressens nettavis:

- Butikkene kan kalle plaggene «topper» så mye de vil. En BH er en BH. Plaggene for syv-åtteåringer jeg ser i butikkene, har regulerbare BH-bånd. Det er på tide at klesbutikkene slutter å hykle!