Som på resten av kanariøyene har også La Gomera noen husrekker med flotte balkonger. Foto: TORE SÆTHER

Gran Canaria, Tenerife – ikke glem den siste e’en når du uttaler – og Lanzarote. Kjente og for mange nordmenn kjære feriemål. Fuerteventura hører nesten med til den store trioen.

Men om du blir bedt om å ramse opp navnene på de tre siste, vestligste og minste, kanariøyene, da må nok mange melde pass. La Gomera, El Hierro og La Palma (den heter faktisk det – ikke å forveksle verken med Las Palmas by på Gran Canaria eller Palma di Mallorca) er ganske ukjente feriesteder for oss. Ikke bare oss, forresten. Lilleputt-trioen er mellom 277 og 708 kvadratkilometer og har mellom 8000 og 85 000 innbyggere. (Oslo er til sammenligning Norges minste fylke med 454 kv.km og med drøyt en halv million innbyggere.)

Hyggelige øyer

El Hierro er både den aller minste og den aller minst besøkte. De to andre av de små har heller ikke store turistmaskiner som dem du finner på de største kanariøyene.

Men ikke for det; selv på bittelille El Hierro opererer man med ca 800 gjestesenger. Det er som om det skulle ha vært drøyt 11 000 gjestesenger i Trondheim – eller godt og vel 15 500 i Bergen. De «riktige» tallene for de to er henholdsvis ca 6000 og ca 7500.

Like fullt er forholdene små, turistnærværet ikke ubehagelig stort og serviceinnstilling og mottakelsen du får av de fastboende, riktig hyggelig.

Kanariøyene er ensbetydende med sol og bad. Innbydende strender. Det er absolutt ikke de sterkeste trekkplastrene til «de tre små». Strendene er få og slett ikke knallhvite, finkornede. Sandstrender, ja, men svart vulkansingel. Vulkanlandskapet er dominerende, helt ned til havet. Men El Hierro, La Gomera og La Palma har stillheten de store mangler. Du finner langt lettere roen her. Tid har folk godt om. Du bør absolutt ikke ha dårlig tid når du søker hit

Båt, ikke fly

Altså kan man starte nedtrappingen fra et mer støyende Gran Canaria eller Tenerife med å ta båt i stedet for å fly. Ferden over det blå havet virker beroligende i seg selv.

Men, og det er ikke et rent ubetydelig men heller: Du gjør klok i å sjekke avgangstider hos rederiene, helt frem til angitt avgangstid. Ikke stol på internettopplysninger. Sidene er slett ikke alltid oppdatert. (Det vet jeg nå en del om!) Ring båtselskapene. Det er absolutt sikrest. Med såpass liten utbygd hotellkapasitet kan det også være lurt å bestille på forhånd.

Når du så er på plass, da er det bare å nyte – gjerne med uorganiserte vandreturer. Vandremulighetene, i etter hvert bra merkede løyper, er mange, på alle de tre småøyene. Du skaffer deg litt mosjon og kan etter et par-tre dager for eksempel vende tilbake til slaraffenlivet på ei stor, hvit strand på feriefavoritten Gran Canaria...

PS!:

Med «Kanariøyene» mener vel de aller fleste av oss «de fire store»; Gran Canaria, Tenerife, Lanzarote og Fuerteventura – og «de tre små»; El Hierro, La Gomera og La Palma. Men øygruppen har faktisk enda ei bebodd øy: La Graciosa har 600-700 fastboende, svært få turister, ligger 20 minutters båttur nord for Lanzarote. Kan bare nåes med båt. Hele øya er nasjonalpark.

Foto: TORE SÆTHER
Bananfarmer er det mange av på de små kanariøyene. Bananer er en viktig inntektskilde. Foto: TORE SÆTHER
Restauranten Mirador de la Pena på El Hierro kan by på en formidabel utsikt over kysten. Foto: TORE SÆTHER
La Gomera var siste bunkringshavn før Kolumbus la i vei mot det ukjente på andre siden av Atlanterhavet. Ferskvann var det svært viktig å ha med seg. Det hentet oppdageren i en brønn i San Sebastian, øyas hovedby. Foto: TORE SÆTHER
På La Gomera har den norske rederkjempen Fred Olsen fått en gate oppkalt etter seg. Foto: TORE SÆTHER
Fargerikt og godt. Sunt også, frukt- og grønnsaksalaten man disket opp med på en liten utendørs-restaurant i Puerto Tazacorte på La Palma. Foto: TORE SÆTHER