Målet for turen ble en avsidesliggende strand, på en avsidesliggende øy, i en avsidesliggende stat, midt ute i Stillehavet.
Turen til Honopu beach på øya Kauai på Hawaii, var en del av en lenger tur Kjetil Birkeland Moe, Øyvind Reimers, Håvard Skomedal Torvanger fra Norge og Anders Lagerström og Gustav Lindström fra Sverige tok i mai i fjor. Guttene hadde studert sammen i Vancouver i Canada. Før de returnerte til sine respektive hjemland, byer og universiteter, bestemte de kommende sivilingeniørene seg for å reise litt i USA. Turen til Kauai, med fotturen – og svømmeturen– til Honopu beach, var et høydepunkt.
– Eneste måten å komme seg til den bortgjemte stranda, er å svømme. Det tok omtrent 35 minutter hver vei, forteller Kjetil Birkeland Moe.
Honopu Valley ligger ved kysten, nord på øya Kauai. Fotturen reisefølget hadde planlagt, ligger i en nasjonalpark. Her trenger man tillatelse for å ferdes. Du må søke på forhånd og betale en liten sum per døgn du har tenkte å oppholde deg i nasjonalparken.
– Jeg tror vi betalte to dollar per dag, sier Håvard Skomedal Torvanger.
Heteslag
– Det er en annen grunn til at det er lurt å søke i forkant, hvis man vil ferdes lovlig. Man kan rett og slett risikere at det blir fullt, sier Øyvind Reimers.
For han ble den 1,8 mil lange turen i kupert terreng, stekende hete og høy luftfuktighet en blandet opplevelse.
– Jeg fikk heteslag eller noe. Jeg satt å skalv og frøs i 30 graders varme.
Turen frem til den første stranda – hvor svømmeturen starter – gjøres ofte på to dager. Guttene hadde bestemt seg for å gå den på én dag.
– Vi gikk nok alt for hardt ut, og startet for sent på dagen, sier Håvard.
– Jeg husker mer av turen tilbake, for å si det slik, skyter Øyvind inn.
Det gikk heldigvis bra, og guttene kom seg frem til målet; stranda de skulle overnatte ved. De slo leir under trærne like ved stranda, på sine liggeunderlag til 90 cent. Neste dag ventet siste etappe.
– Jo, jeg grudde meg faktisk litt, innrømmer Håvard.
Guttene snakker om svømmeturen frem til det endelige målet – bortgjemte Honopu beach. På svømmeturen måtte de passe på å holde avstand til klippene, så de ikke ble vasket inn i steinveggen. Guttene forberedte forskjellige tegn de kunne bruke undervis dersom noen ble sliten eller hadde andre problemer.
Langt vekk
– Det føltes først og fremst veldig langt hjemmefra. Her var vi på en avsidesliggende strand, på en avsidesliggende øy midt ute i Stillehavet. Du kommer nesten ikke lenger vekk, føltes det som.
Det var ikke tillatt å overnatte på denne stranda. Å få med seg noe campingutstyr via sjøveien er heller ikke lett, så samme dag svømte de tilbake til campen på strand nummer én. Her så de flere delfiner og brente bål. Håvard kuttet opp noe frukt, som den amerikanske turgåeren de traff gikk god for.
– Jeg kjøpte en machete på Walmart før vi dro. Jeg tenkte; Dette er sikkert den eneste gangen i livet jeg kan kjøpe en machete, og kanskje til og med få bruk for den, ler Håvard.
Frukten han spiste har han verken sett eller smakt før eller siden.
– Jeg aner ikke hva det var.
Lett sekk
Fotturen gjennomførte guttene uten guide. De forteller at merkingen og vedlikehold av stiene minner mye om Den Norske Turistforeningens løyper. Gjengen, som ikke er fremmed for å ta en tur i fjellet her hjemme også, sier at litt av motivasjonen for reisen, var å gå en fottur utenom det vanlige.
Til turen pakket de riktignok i henhold til rotnorsk tradisjon.
– Vi hadde med norsk feltrasjon og boksemat, forteller Håvard.
– Og masse Snickers, legger Øyvind til.
Sekkene de bar var ganske lette, sammenlignet med de man trenger på fotturer i Norge. Regnklær og fleecetøy kunne de legge igjen på fastlandet. Guttene regnet ikke turen for å være risikofylt, men noen tanker hadde de gjort seg på forhånd.
Langt fra hjelp
– Det eneste bekymringen er hvis det skulle skje noe spesielt. At noen brakk et bein eller ble matforgiftet. Det er ikke akkurat noen hovedredningssentral som kommer og henter deg, sier Håvard.
Vannet måtte de samle på flasker og rense med vannrensetabletter. Det var heller ingen mobildekning i området.
– Derimot var det et og annet turisthelikopter som surret over oss, når vi var på stranda. Det ødela idyllen litt, sier Øyvind.
Men guttene vil uansett anbefale andre å gjennomføre den samme turen. Hvis man først er i California, er det ikke så dyrt å komme seg til Hawaii.
– Vi besøkte også den meste kjente stranda på Hawaii, Waikiki beach i Honolulu. Men den var ikke så imponerende, mener guttene.
De er glade for at de valgte å holde seg litt på siden av turiststrømmen under oppholdet på Hawaii.
