Jan Fredrik og Eva Mack har seilt i fem år - og er ennå ikke ferdigseilt... Foto: PRIVAT

Noen reiser på tur et par uker og er storfornøyd med et lite avbrekk fra den travle hverdagen. Andre gjør reisingen til selve hverdagen, en hverdag med lite stress og mange, mange opplevelser. Siden 2005 har ekteparet Jan Fredrik og Eva Mack vært seilere på de syv hav. Fem år har de tilbrakt i den 40 fots seilbåten «Necessity». Og de har ennå ikke fullført prosjektet.

- Akkurat nå ligger seilbåten i Alaska, mens vi er en tur hjemme i Norge. Det er ikke noe særlig å seile i Alaska på denne tiden av året. Dessuten venter vi på å bli besteforeldre. Så da passet det bra med en liten pause, forteller Jan Fredrik Mack.

Ekteparet har tatt slike pauser med jevne mellomrom, men den store brorparten av tiden tilbringes til sjøs. Enten alene eller sammen med venner eller familie som mønstrer på for en periode.

- Vi har alltid vært en seilerfamilie, og for noen år siden dro vi på seiltur i et år med våre voksne barn. At vi skulle dra på en slik lengre tur når vi ble pensjonister, er noe vi har visst lenge, sier Mack.

Stillehavskultur

Som et av de absolutte høydepunktene på turen så langt, står besøket på øygruppen Vanuatu i Stillehavet.

- Disse øyene var lenge styrt av Frankrike og Storbritannia sammen, noe som førte til at det ikke ble særlig mye styring i det hele tatt. Derfor har de beholdt mye av den opprinnelige kulturen, forteller Mack.

Etter at ekteparet fra Norge hjalp høvdingens barnebarn med medisiner, ble de adoptert av lokalbefolkningen.

- Vi satt utover kveldene og pratet og fikk høre historier, og vi ble særlig godt kjent med den 83 år gamle høvdingen Seito, sier Mack, og trekker spesielt frem en historie:

- Jeg gikk langs en sti på øya Malakula sammen med Seito. Vi pratet og stemningen var god. Plutselig griper høvdingen meg i underarmen, litt vurderende, og utbryter: «50 years ago you would have made a very nice steak, Jan». Han hadde et glimt i øyet og jeg begynte straks å le, men jeg er ikke i tvil om at han visste hva han snakket om. Det er et faktum at kannibalisme ble praktisert på Malakua frem til 1967, sier Mack.

Kavakvelder

Ekteparet Mack tilbrakte mange dager i Banam Bay på Malakua. På dagen gikk de turer i jungelen. På kvelden hygget de seg rundt kavabollen.

- Kava er Stillehavets hjemmelagde øl. Det er basert på pepperrot som males opp. På Vanuatu skal roten egentlig tygges av en jomfru og spyttes ut for å bli blandet opp med vann. I dag har nok jomfruen utgått til fordel for pressing i et klede, sier Mack.

Han forteller at ølet absolutt ikke smaker godt – i hvert fall ikke uten tilvenning. Men en kavakveld dreier seg om mye mer enn å drikke.

- Kavaseremonier handler om kultur og kulturformidling, og ved slike sammenkomster kan man lære enormt dersom man vet å spørre, sier Mack.

De to nordmennene ble underholdt med dans og musikk.

- De innfødte danset flere danser med ulike tema, som jakt, reiser på havet, kjærlighet og konflikter. Kostymene var minimalistiske, mennene hadde kun på seg et penisfuteral. Ute i jungelen virket akkurat det mindre oppsiktsvekkende enn man skulle tro, ler Mack.

Han trekker frem det å lære om andre mennesker og kulturer som en av de aller beste tingene ved å være på en så lang reise.

-Menneskene på Vanuatu hevder selv de er verdens lykkeligste folk, og ser på samfunnet sitt som nær sagt perfekt, selv om de nesten ikke har noen materielle goder. Vi har mye å lære av dem, sier Mack.

Skjulte steder

Det er få turister på Vanuatu, og det gjør at de som kommer blir tatt bedre imot.

- Det er kronglete å komme seg til øyene. Det enkleste er å reise dit med båt, men det er også mulig å reise rundt som backpacker, i hvert fall hvis man er litt bestemt og villig til å leve som de innfødte. Det krever mer enn å reise som pakketurist, men så gir det også mer tilbake, sier Mack.

Han råder andre som vil oppleve spesielle steder og kulturer til å reise med seilbåt.

- Det er veldig mange som har en drøm om å dra på jordomseiling, men få gjør noe med det. Vår erfaring er at det vanskelige ligger ikke i det å reise ut, men i alt man må reise fra. Å slippe det livet man har i Norge er den store bøygen for de fleste, tror Oslo-mannen.

Danseshow fra de innfødte - et av høydepunktene. Foto: PRIVAT