Nokia 3230 er en mobiltelefon utstyrt med det meste man kan tenke seg av
teknologiske godbiter. Her finner du MP3-spiller, radio, blåtann,
EDGE og en minnekortplass som gjør det mulig å skifte kort uten å
ta ut batteriet. Telefonen skal også ha pluss for to funksjoner
som ikke støttes i Norge ennå; Visual Radio som gir deg bedre
informasjon om den radiostasjonen du lytter på og Push To Talk.
I tilegg har du operativsystemet Symbian Series 60, tidligere
forbeholdt dyrere enheter. Dette gjør det relativt lett å
synkronisere telefonen med pc-en og gir mange muligheter til å
laste ned tilleggsprogram. Men husk for all del å lukke
programmene med avslutt-kommando før du åpner et nytt, ellers
blir en treg telefon enda tregere.
Skjermen er stor og helt ok og kameraet skyter bilder på inntil
1,23 effektive megapiksler. I likhet med de siste modellene fra
Nokia tar også dette kameraet overraskende gode bilder. Ikke helt
til familiealbumet, men vi nærmer oss det stadiet også.
Hvorfor er ikke dette en sekser på terningen? Det eneste den
mangler i dag er tross alt bare støtte for UMTS (3G).
Først og fremst fordi den er for treg. Funksjonene finnes der,
men du må vente på hver og en av dem når de starter opp. Tastene
er små, men passer mine fingre greit. Den øverste raden, den som
sitter under skjermen, er likevel noe plastaktig og kan virke
sårbar for slitasje. På minussiden kommer også kabinettet som
virker plastaktig og en smule for stort. Størrelsen er likevel
til å leve med for den som ønsker så mange finesser til så få
kroner.
