Hun er 17 år gammel og står foran tavlen i klasserommet mandag morgen. «Nora» har kutt i leppa og ringer under øynene.

– Jeg kommer til å være borte fra skolen en stund. Kjæresten min slo meg ned på lørdag.

Så går hun ut, bort, vekk. Vil ikke se noen. Hun måtte komme og si det, ville ikke at de skulle begynne å snakke bak ryggen hennes. Men nå vil hun bare bli borte, lukke seg inne og sove. Trondheimsjenta kommer ikke tilbake til klasserommet før etter tre uker.

Annenhvert par

Én av fire ungdommer opplever fysiske angrep fra partneren. Det viser et forskningsprosjekt gjort blant studenter ved NTNU og HiST. De fleste rapporterte angrepene gikk på dytting, lugging og ørefiker, men studentene fortalte også om mer alvorlige angrep som sparking, slag med knyttneve, kasting av gjenstander og å ha slengt partneren inn i veggen. Undersøkelsen viser også at det er ingen stor kjønnsforskjell blant unge som går til fysisk angrep.

– Jenter slår og lugger like ofte som gutter, sier prosjektleder og førsteamanuensis ved NTNU, Mons Bendixen.

– Vår undersøkelse viser at man ofte ikke er enten utøver av eller utsatt for angrep. Majoriteten av de som oppga å ha blitt angrepet fysisk av partneren oppga samtidig å selv ha gjort lignende, men ikke nødvendigvis ved samme anledning, sier han.

Han synes det er bekymringsfullt at unge par i ytterste konsekvens tyr til vold for å løse konflikter.

Som lyn

– Det var helt skrekkfilm, blod overalt, forteller jenta til Adresseavisen. Det eneste hun husker fra den kvelden er dette; et glimt av sitt eget speilbilde idet venninnen prøver å vaske ansiktet hennes på badet. De hadde vært samlet noen venner til en rolig hjemmekveld. Så blir det svart. Et blodig ansikt i et speil. Så kommer politiet.

– Jeg var veldig glad i ham. Vi var sammen hver dag, sier jenta. Det er flere måneder siden den kvelden hun havnet på legevakta, men hun sitter igjen med mange spørsmål. Forholdet varte i fire måneder, og hun sier kjæresten aldri hadde vært voldelig tidligere.

Selv er hun usikker på hva som kan være grunnen til at han slo. Ingen av vennene så hva som skjedde. Jenta har ikke snakket med ekskjæresten siden den kvelden.

Unge slår mer enn voksne

Forskning viser at det forekommer mer vold i unge parforhold enn hos voksne. Ole Kristian Hjemdal ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) peker på at vi blir roligere med årene og tenker mer på konsekvensene av handlingene våre. Dessuten går som oftest voldelige forhold i oppløsning, sier han, før vi velger å etablere oss med noen.

– Vold og aggresjon i et parforhold bunner nesten alltid i en konflikt. Ungdommer mangler erfaring og har ikke lært å håndtere vanskelige konflikter. Parforholdet har gjerne ikke vart i mer enn 3-4 år og partnerne er ennå ikke så godt kjent med hverandre, tilføyer Bendixen.

Han legger også vekt på flere stressfaktorer som kan bygge opp under aggresjon og frustrasjon hos unge, som trang økonomi og eksamenspress.

Når kjæresten slår

En NKVTS-rapport fra 2007 om ungdom og vold viser at de alvorligste overgrepene skjer mellom kjærester. Kjærestevold kan føre til depresjoner og angst.

«Nora» forteller om lange dager i senga. Om gardinene som var trukket helt for i en uke, for at ingen skulle kunne se inn til henne. Hun ville ikke snakke med noen. Hvem skulle hun uansett snakke med? Til og med foreldrene var hun litt redd for.

– Hvis noen som står deg så nær og som du stoler fullt og helt på plutselig forandrer seg totalt, da begynner du å tenke at hvem som helst kan forandre seg. Det blir veldig vanskelig å stole på noen, til og med på mamma og pappa, forklarer jenta.

- Vold som kunne vært unngått

– Voksne overgripere blir ikke plutselige voldelige når de fyller 40 år. Dette er atferd som er lært over tid. Og en slik atferd er mye lettere å snu jo tidligere du starter, sier Grete Dyb ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

En rapport fra folkehelseinstituttet og NKVTS (2007) viser at rundt 22 prosent av 15-16-åringer i Norge er utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep i løpet av et år. Av de nesten 16000 ungdommene som ble spurt svarte 23,6 prosent av guttene og 11,8 prosent av jentene at de hadde blitt utsatt for vold av en annen ungdom.

Dyb har forsket på årsaker, konsekvenser og omfang av vold i relasjon med og mellom barn og unge, og mener det er for lite forebyggende arbeid på området i Norge.

– Konflikthåndtering må inn i skoleverket. Barn og unge blir dessverre ofte oversett, og man forstår ikke hvilke enorme helsekonsekvenser et tidlig møte med vold kan ha for et barns liv, sier Dyb.

Etter å ha gått jevnlig til psykolog går det nå bedre med jenta. Hun går på skole og sier hun har det bra. Men hun liker seg ikke i større menneskemengder. Foto: terje visnes