Fossheim Turisthotell i Lom var lenge ett av få trekkplastre for lekkersultne i utkant-Norge. Det er også her de utstyrer det topptunge 17. mai-toget til Galdhøpiggen.
Fossheim er ett av stoppestedene på Matvegen som De Historiske Hotel & amp; Spisesteder lanserte tidligere i år. Her oppsto naturkjøkkenet som Arne Brimi har videreutviklet på Vianvang.
Kortreist mat, storytelling, gardsmat og nyskapning er kulinariske honnørord som har skapt grobunn for ny gjestfrihet og smakfull turisme.
Søker matopplevelser
Det er på høy tid. Sju av ti tyskere svarte Innovasjon Norge at lokal mat og matkultur er viktig for valg av feriemål. Men turistene i undersøkelsen forbandt ikke Norge med gode matopplevelser. Langs våre veier har det vært flere hamburgere, pølser og pommes frites enn kulinariske overraskelser.
Men mye er på gang. Og utsiktene til utvikling av gode, lokale prosjekter og konsepter skulle være de aller beste:
Tendensen med mikroregional mat vil forsterkes, mener Lisa Förare Winbladh, svensk ekspert på mat-trender: I stedet for norsk mat vil sultne gjester i nær framtid be om valdresmat, vestlandsmenyer, trønderkjøkken eller Lofoten-spesialiteter.På Walaker Hotell i Indre Sogn er kjøkkenet tilnærmet mikro-regionalt: Gjesten får vite at sjø-krepsen kommer fra Vidar som har fanget den i Lustrafjorden. Og at rabarbrashot’en er tryllet fram fra stengler som i svunnen tid ble næret bak utedoen:
– Etter at vi forpliktet oss i Matvegen, har informasjonen blitt enda mer detaljert, bekrefter Ole Henrik Nitter Walaker. Hos ham er alle råvarer som kan trylles fram i nabolaget, på bordet.
På Mo Laksegard på Sand i Ryfylke får du suldalsbete og dravle til kaffen. Overnattingsstedet er tilknyttet satsingen Håndplukket. Å ta vare på lokal matkultur, er ett av formålene.
Innehaver Bjørn Mo bekrefter at menyen blir satt sammen av ferske råvarer fra nabolaget; kortreist, lokal mat som laks, suldalsskinke og villsau.
Naturkokk Brimi
Én av dem som har hatt superlokal suksess i 25 år, er naturkokken Arne Brimi. Han var først ute både med regionale råvarer fra Gudbrandsdalen og som norsk Bocuse-deltaker i 1987. Han legger heller ikke skjul på at forbildene til hans matsatsing i utkant-Norge, er franske.
Manglende selvtillit er én forklaring på at utkant-Norge ikke har våget å satse i matveien før, tror han. Dessuten har det vært en hemsko at få av reiselivs-aktørene eier sine egne spisesteder. Suksess betinger at du identifiserer deg med produktet.
Mulighetene til å skape noe er store, understreker Arne Brimi. Vi har fin natur og gunstig klima. I forhold til klimautfordringene og satsing på økoturisme ligger vi ideelt til. Men vi har så langt ikke utnyttet fortrinnet:
Når du f.eks reiser rimeligere fra Sola til Barcelona enn fra Sola til Lom, må det være noe ekstra som trekker deg oppover.
Ny identitet?
Det nye, nordiske kjøkkenet kan kanskje gi distrikts-Norge drahjelp til å finne sammenhenger og skape en ny identitet? undres Brimi. I manifestet som nordiske kjøkkensjefer forpliktet seg på, understrekes fortrinnene ved naturlige råvarer; renhet, friskhet, enkelhet og etikken som er en fellesverdi i vår region.
Satsingen skal gi innbyggerne mer selvtillit og nye muligheter: «Et kjøkken uttrykker landets og regionens muligheter, betingelser og verdier. Det er en viktig del av innbyggernes identitet.»
