BILDESERIE: Idylliske Ylvingen
- Jau. Det blir knallgreier, dette. Med sneip i munnviken og smil i øynene manøvrerer Thor Olsen robåten sin ut til den lille, røde fiskeskøyta. I nesten et år har livet dreid seg vel så mye om tv-kabler og skuespill som not og kveite for fiskeren på Helgelandskysten. I morgen får hele Norge se resultatet. NRK har satset 50 millioner kroner på TV-dramaet «Himmelblå», der slitne byfolk fra hovedstaden skaper seg et nytt liv på en fraflytningstruet øy. Og dermed kan Ylvingen, et av de minste av alle de unnselige og anonyme småstedene i Norge, bli områdets mest kjente destinasjon. I dag er det dønn stille her. Bare én ting vitner om det store tv-teamet som har vært her. I Thor Olsens stue troner den på hedersplassen: Et svart monster av en flatskjerm. - Femti tommer! Er den ikke fin? Jeg fikk den billig da NRK pakket sammen og dro, forklarer fiskeren ivrig.
På Unesco-liste
I luften er det 15 krystallklare høstgrader. Sola skinner vennlig, og havet glimter avslappet og turkist. Det er nesten som om det har misforstått, og tror at det ennå befinner seg på varme strender et sted i Asia. Rundt oss ruver Verdensarven. Høye fjell og myk skjærgård. Vega-øyene ble registrert av Unesco allerede i 2004, og er et av Norges åtte bidrag til den berømte Verdensarvlisten. Av rundt 6500 øyer og holmer i området, er Ylvingen den nest største. -Da jeg vokste opp, bodde det flere hundre mennesker på øya. Og vi hadde to butikker, forteller Thor entusiastisk og slår ut med armene. Men den storhetstiden er over for lengst. Skolen har ikke vært i drift på mange år, og den siste butikken stengte i 2006. Ylvingens yngste ungdommer er i ferd med å passere 40 år, og flere av husene ser også ut til å være på vei inn i pensjonsalderen. Men nå kommer turistene.
Vind og bølger
- Det er vel mest roen og stillheten folk setter pris på, tenker jeg. Det er nesten alltid helt stille her - du hører bare vinden og bølgene. Det liker turistene. Også naturen, da. Sjø og lyng og skog. Det er det vel en del som liker den slags også? Thor Olsen kikker ettertenksomt rundt seg. Fra fjellet bak ham kan man se til Torghatten i sør til Syv Søstre i nord. Ved siden av brygga plasker en oter i vannet. Etter et helt liv på øya er fiskeren nesten blind for skjønnheten. Han kan ikke se hvor klart vannet er, for han vet ikke hvor grumsete det er i Oslofjorden. Han kan knapt høre sjøens stillhet, for han har ikke opplevd Aker Brygges støyende sommerkvelder. Men denne uka skal han til Oslo for aller første gang - på premierefest hos NRK. Og på sin aller første utenlandsreise, med ferga til Kiel. Fiskeren liker seg tross alt best på sjøen. - Men jeg kan ikke svømme, altså. - Kan du ikke? Men du bruker vel redningsvest? - Nei, nei, aldri. Går jeg uti, så går jeg uti. Det har gått bra hittil.
Kajakkeldorado
- Fantastisk! Helt fantastisk. I en havkajakk utenfor en kritthvit liten sandstrand hviler Anette Storesund på årene. I to måneder har hun sett fjorder, fjell og bygder komme og gå langs norskekysten. Sammen med kjæresten Geir Haugstvedt Olsen er hun på en tre måneders tur. Få steder har vært like vakkert som Vega-øyene. - Det kan vel ikke bli mer ideelt for padling enn det er akkurat her? Helt stille, og så kort mellom øyene, sier hun ivrig. Årene glir bløtt gjennom vannet. Områdene mellom øyene er så langgrunne at man nesten kan gå tørrskodd fra øy til øy. Overalt ligger små viker, som skapt for en rast med stortåa i havet og en kopp kakao i hånden. Det har Sverre Nilsen tenkt å tjene penger på. Gjennom Vega Opplevelsesferie selger han blant annet havkajakkturer, der man kan dra på øyhopping med telt i båten.
Forsømt kyst
- De som kommer hit, er jo på jakt etter ekte havopplevelser. Og jeg synes Helgelandskysten har vært litt forsømt hittil - folk vil bare til det overfylte Lofoten. Men vi har akkurat det samme her - og så har vi den flotte skjærgården som en bonus, forklarer fiskeren mens han med stø hånd bukserer båten over Støvelhavet. Han har tilbrakt hele livet i skjærgården, Sverre. Oppvokst på en liten øy 40 minutters båttur fra Vega. Omnøy er den tredje øya i øygruppen der det bor folk fast.- Og da vi var små, var vi med og samlet dun også. Alle barna var det. Ja, du har hørt om ærfuglene her ute? Åja. Det er umulig å besøke Vega-øyene uten å la seg fascinere av ærfugltradisjonene. De små trekantede husene, hvert av dem perfekt tilrettelagt for en fuglemor. I flere måneder går menneskene på tå for å ikke forstyrre, og når fugleungene endelig er ute av redet kan fuglepasserne plukke belønningen fra reiret - mykt, isolerende dun som har varmet den nyfødte. I gjennomsnitt får de 16 gram fra hvert rede, og en hel dyne krever dun fra hele 63 reir. Tidkrevende, men lukrativt - i hvert fall i gamle dager. I dag kan fuglevokterne spe på inntektene med kost og losji for naturglade turister, som bor ute på ærfugløya Lånan i sesongen.Men nå er det september, og ærfuglredene har for lengst blitt til dyner. Og under toften i båten venter båtturens belønning - lunsjpakke smurt med kjærlighet av en kokk som vet akkurat hva sultne havturister vil ha. Tykke skiver med nybakt brød, fullt av godt smør og øyas egen røkelaks. Jon Aga på Vega Havhotell sparer ikke på godsakene. - Vi vil ikke ha noe gourmetstempel, vi lager i stedet mat som smaker skikkelig godt. Heller fint og godt, enn fint og flott! Det har blitt ettermiddag, og Jon smiler med hele kroppen mens han bukserer en kurv med kravlende krabber inn på kjøkkenet. Sånn er menyen på Havhotellet - middagen skreddersys etter dagens fiskelykke. Her finnes øyas ryper og rådyr på menyen i jaktsesongen, gås og and når det faller seg slik.
Flyttet hjem
- Og du må smake på lammet! Alle lammene våre har puslet rundt på Verdensarvområdet og spist småblomster og jækla godt gress hele livet. Det merker du på kjøttet, sier kokken. Fem år har gått siden han og kona Anna flyttet fra Geilo, og hjem til hennes barndomsøy. Ut av en gammel rønne og 5000 dugnadstimer har de skapt et sted for gjester som jakter på andre opplevelser enn de som tilbys på tv-skjermen. - Ja, det nærmeste du kommer tv her, er å se ut av vinduet, forklarer Anna lystig mens hun raust deler restene etter frokosten med endene utenfor vinduet. Ved kjøkkendøra venter gjerne den tamme måken Svanhild, som det siste året har fått smaken på Jons godsaker. Det har også gjestene på hotellet. To kokebøker, en tv-serie om mat og strålende restaurantanmeldelser er fasiten for hotelldriften så langt.
Alle velkomne
Ute på Ylvingen går det mot kveld, og Thor har benket seg foran flatskjermen sin. Når man etter et langt liv er ferdig med å gå turer og beundret havet, er det ikke all verdens å gjøre her ute. Men de har troen på at det skal bli mer folksomt nå, ylvingene. Allerede i år var det noen flere turister enn i fjor. Hele fem familier står på venteliste for å kjøpe hyttetomter. - Ja, vi håper at det kommer folk. Det må du skrive. Her på Ylvingen er alle velkomne, sier Thor. Fortsatt snakker han om turister enkeltvis og i titall - ikke i hundretall. - Kan det ikke bli for mange, hvis alle NRK-seerne strømmer til? - Joda. Jeg har tenkt litt på det også. Det er jo naturen og stillheten som er spesiell her ute. Og da er det ikke plass til altfor mange før noe blir ødelagt.
