Den dag i dag troner byens to katedraler, begge katolske, over delstatens Thüringens hovedstads praktfulle torg.
Selv er vi blitt Erfurt-disipler, etter tre besøk med fire års mellomrom i løpet av de siste åtte år, er vi stadig mer grepet av den avslappede sjarmen til den storlille byen midt i hjertet av Tyskland, en av Europas best bevarte middelalderbyer.
Ekstrem oppussing
Vi har også kunnet observere ekstrem oppussing i praksis – tiden gikk fort etter at Tyskland igjen ble ett land, og det gamle øst skulle ta igjen det gamle vests materielle standard på rekordtid.
Blant mange fine gammelbyer i Tyskland er Erfurt en av de flotteste. Den er avslappet og vennlig, men også velholdt, ærverdig og full av pittoreske detaljer. Men løft blikket utenfor gammelbyen på den ene siden og de nymotens delene av Erfurt på den andre, og du ser at de bygningsmessige utfordringene er store.
Antallet fraflyttede industrilokaler er kolossalt, og i drabantbyene fra etterkrigstiden i utkanten av byen er kanskje hver fjerde blokk fraflyttet og spøkelsesaktig. Men alt det glemmes fort på rusletur i altstadt.
Byen av spir og broer
Det aller flotteste i Erfurt er Krämerbrücke, vel den eneste bevarte bebodde bro i Europa, altså en bro ala den aller første London bridge – med bebodde hus på begge sider og butikker og restauranter på gateplan.
På enden av broen kan du rusle opp i et nesten 900 år gammelt kirketårn, en strabasiøs tur – men vel verdt det – for utsikten er formidabel over byen med de gamle tårn og spir. Og noen nye.
Erfurt er likevel først og fremst byen med alle broene, 216 av dem, påstår de som har telt. Et hundretalls av dem ligger innenfor de gamle bymurene, som for en stor del utgjøres av breddene til elva Gera og dens mange side-åer. Det er ikke uten grunn at en bydel lyder navnet Lille Venezia.
Langs elva lå møllene, som la mye av grunnlaget for den gamle handelsbyen som er plassert i et krysningspunkt av mange sentrale europeiske handelsruter. En av byens spesialiteter var eksklusive urte-oljer. Det har vært, og er stadig, mye god vin å få kjøpt her også.
Store historiske møter
Det sies at Johann Wolfgang von Goethe, som hadde tilhold i Weimar 20 kilometer vest for Erfurt, var i byen i alt 73 ganger, noen sier 74 – ofte for å kjøpe vin. En gang var han på plass i kulissene i rådhuset under et storpolitisk møte mellom Napoleon og keiser Alexander. Goethe har skrevet om sitt møte med den franske keiseren 30. september 1808, som ble innledet med Napoleons inspirerte åpningsreplikk «De er en mann».
Store møter har forekommet senere også, blant annet da Willy Brandt møtte sin østtyske kollega 19. mars 1970: Det var første gang etter krigen lederne for øst og vest møttes, og Brandts flammende tale for et gjenforent Tyskland regnes av mange som starten på samlingsprosessen som lyktes 20 år senere.
Erfurt er en av tre store skøytebyer i Tyskland, med landets flotteste innendørsstadion. Den er oppkalt etter byens stolthet, den store kvinnelige skøyteløperen Gunda Niemann-Stirnemann. Så det har skjedd ting i Erfurt, men en by der man i fullt alvor diskuterer om Goethe har vært på besøk 73 eller 74 ganger, må ha visse problemer med selvfølelsen.
Kanskje er det preusserdisiplinen som har knuget byen – som til tross for at den er omgitt av delstaten Thüringen, var en del av Preussen helt frem til 1945, så en del av Øst-Tyskland – og så i 1990 ble Erfurt det den alltid skulle ha vært, den rettmessige hovedstad i Thüringen.
En kan alltids gå på museer, utstillinger og i ymse kirker, Augustinerklosteret der gamle Martin lærte sine bibelvers, det utrolige stemningsfulle kveldsmarkedet ved zitadellet, til opera, akvarium eller zoologisk hage. Men aller mest er Erfurt en by å rusle rundt i og snuse på, ta en kaffe eller en øl – og ikke minst spise god mat av ymse opphav i en by preget av migrasjon, kapitalnæring og en historisk jødisk bydel.
Erfurt er på mange måter en snodighet, som for eksempel at det er en by (nesten) uten flyplass, men med et stort, fint Sas-hotell, og som en by med ikke så mange langveisfra turister som var breddfull av nordmenn sist vi var der.
Det var på kokke-OL med et helt charterfly fullt av festglade rogalendinger. OL i kokkekunst hvert fjerde år er en av de faste innslag i messebyen Erfurt. Men de fleste nordmenn som kjenner Erfurt er skøyteentusiaster. I lengdeløpsverdenen har Erfurt alltid vært en storby, og er det nå mer enn noen gang.
Men dra dit minst like gjerne på høsten!