Der kan de blant annet passere paléet der Mozart spilte klaver som seksåring. Det er første gang en norsk konge og dronning er på besøk til Bratislava.
Bratislava?
Man morer seg med en liten gjettekonkurranse, spør et utvalg på 26 mennesker av begge kjønn i flere aldersgrupper: Hvor ligger Bratislava? Da får man underlige svar fra presumptivt oppegående folk.
– Bratislava, Bratislava, la meg tenke, er det Romania?
– Nei.
– Bulgaria da? Hovedstaden i Bulgaria?
– Nei.
En annen: – Er det ikke noe med det gamle Jugoslavia?
– Nei.
– Bratislava, jeg tror det ligger i Ukraina ...
– Nei.
Vi lander i Wien. Derpå buss fra Schwechat flyplass. En time senere er vi midt i republikken Slovakias hovedstad. Tirsdag 26. oktober kommer kong Harald og dronning Sonja på offisielt tre dagers besøk til Bratislava. Er byen Europas best bevarte hemmelighet? Hva finner vi der i løpet av en helg? Hva får kongeparet se?
– Alle som kommer hit har glede av gamlebyen. Det hører med å gå rundt der, byens kjerne er i seg selv en attraksjon, sier Zvzana Matejciková, 23 år.
Vi begynner i den stilfulle resepsjonen på Radisson SAS Carlton Hotel rett ved Nasjonalteatret. Der står en vakker kvinne som hører hjemme i Bratislava og som er stolt av sin by.
Godt bare å rusle rundt
– Både vi som er fra Bratislava og turister fra hele verden synes det er godt bare å gå rundt i gamlebyen uten store avstander og ende opp på det hvite slottet over byen. Så har du den moderne restauranten på toppen av brospennet til den største broen over Donau. Det er spennende å få den med seg og ikke minst utsiktsplattformen. Da ser du hele byen. Etterpå kan du gå langs den nye strandpromenaden langs Donau sørover til det helt nye shoppingsenteret Eurovea. Det trekker folk i alle aldere, så klart. Det var flott å vokse opp i Bratislava, og det er fint for unge mennesker å bo nettopp her, sier Zvzana med et smil.
Det er bare å følge hennes mange tips, starte med den berømte gamlebyen som ser likedan ut i dag som den gjorde den gang lille Mozart var vidunderbarn og ga konsert i Pálffy–palasset i Ventúrska som seksåring i året 1762. I dag er den østerrikske ambassade å finne i bygningen.
Ordføreren som guide
Kongen og dronningen kommer til å få ordføreren som guide når de går rundt i denne utsøkte gamlebyen. De kommer til å få høre om Bjørnstjerne Bjørnsons kamp for slovakenes frihet og at dikteren blir minnet nå i Bjørnson-året, 100 år etter sin død. Kongen skal åpne en Bjørnson-utstilling på Bratislava slott – en utstilling om hans liv og diktning. Kongeparet skal også til Banská Stavnica, som var den viktigste gruvebyen i keiserdømmet Østerrike–Ungarn.
En arbeider stikker hodet opp av en kum i gaten Panska midt i gamlebyen. Han er riktig levende, enda han bare er i bronse. Turistgrupper fra hele verden stanser opp. Bykjernen er preget av muntre skulpturer som samler grupper av ivrige turister.
I gaten Laurinska står en komisk bronsemann på lur ved et hjørne og fotograferer. Paparazzi er hva han er. Napoleon lener seg i bronse over en benk på det innbydende torvet Hvavné námestie. Keiseren er barbent, og med sin generalshatt på hodet, har han den franske ambassade i et palé fra 1700–tallet bak seg. Napoleon var ikke turist i byen som den gang het Pressburg. Han inntok seiersmektig det store Primatialpalasset som i dag er byens rådhus. Der måtte keiser Franz II av Østerrike–Ungarn pent undertegne fredstraktaten 26. desember 1806 etter slaget ved Austerlitz.
Fnisende fotograferende
En gruppe med middelaldrende turister fra Tokyo fniser på pikers vis og fotograferer ustoppelig denne rare utgaven av Napoleon. Jesuitterkirken på denne plassen er et av de vakreste barokkgudshusene; hver dag messe, en ung gutt kneler fromt lenge før han gjør korsets tegn og går ut i hverdagen på ny.
På Maximilian Delikateso nyter noen damer varm sjokolade med krem før de får med seg en fotoutstilling i friluft om Bucuresti, en dokumentasjon om Ceausescus grusomheter og brutale undertrykkelse. De vet noe om diktatur og frykt, disse voksne kvinnene, der de studerer de store bildene. Michalskágaten er byens mest kjente med det hvite Michaelstårnet fra 1400–tallet som lå ved bymuren. Under dette kjente varemerke i byen viser en sirkel avstanden fra Bratislava. Til Oslo er det 1375 kilometer.
Den «norske» gaten
Vi er på vei gjennom byen til Bjørnsongaten. På spaserturen passerer man presidentpalasset, Grassalkovich–palasset fra 1760. President Ivan Gasparovic bor ikke der, men har sin representasjon og kontorer i det hvite palasset midt i byen. De to vaktene foran hovedinngangen i forgården ser ut som operettefigurer med sine hatter og strutsefjær og drakter i landets nasjonalfarver.
På torvet i gaten Zilinska møter vi virkeligheten med stort utvalg av blomster, grønnsaker, frukt, en eldre kvinne har 20 sopp å selge og en dame herjer med en ekte Leif Juster–hund, en schnauzer, på vei til Bjørnsongaten – eller Bjørnsonova. Vi følger bare kartet, vandrer ned gaten med den vanskelige navnet Belopotockého, så er den der, gaten med Bjørnsons navn. Leiegårdene fra 1930–tallet er så kommunistgrå ennå, grå, grå, grå, forfalne fasader, men grønne trær liver opp som en trøst i det askegrå. Over den brede portalen på en lang leiegård står minnesmerket over Bjørnson på veggen; kun Bjørnson under bronserelieffet av ham. Et utsagn fra 1908 av dikteren står på marmor på venstre side av portalen.
Bjørnson-navnet lever
Bjørnstjerne Bjørnsons navn lever i Slovakias historie. Da habsburgernes ungarske ledere tvang gjennom ungarsk som språk for slovakene og den ungarske greve Albert Apponyi innførte en skolelov som gjorde ungarsk til eneste tillatte språk, reagerte Bjørnson og skrev i den østerrikske avisen Neue Freie Presse:
«Det å rive barn bort fra sitt morsmål, er jo som å rive hungrige barn bort fra deres mors bryst. Nettopp det er det grev Apponyi befaler! »
27. oktober 1907 forlangte de ungarskorienterte myndighetene at den slovakiske landsbyen Cernovas prest ikke fikk preke under innvielsen av landsbyens kirke. Presten ble erstattet av en ungarsktalende. Slovakene protesterte og stengte gatene til kirken. Femten sivile ble skutt og drept av de ungarske politistyrkene. Alle som senere brukte slovakisk ble avsatt og forfulgt. Da fikk Bjørnson rettet verdens søkelys mot undertrykkelsen av Slovakia. Det er stille i Bjørnsongaten med sine grå og brune fasader, gaten gjør en sving, noen farver, så ville mye ha vært gjort for bymiljøet, murpuss faller av, balkonger kan ramle ned hvert øyeblikk.
Klokken 13 er det vaktavløsning med en trompetfanfare foran presidentpalasset. Nå er det virkelig blitt operettestemning, for nå kommer et lite kompani med vakter i operettekostymer, tre i bredden marsjerer de komisk i sirkel foran palasset. Den voldsomme smijernsportalen i palassets park males, det skal skinne når kongeparet kommer.
På vei til Bratislava slott – et skilt fra året 2008: Til minne om T.W. Wilson, 28. president i USA, for hans støtte til slovakene i deres kamp for frihet. På veien oppover mot borgen og parlamentet står et enkelt minnesmerke over Raoul Wallenberg, svensken som reddet flere hundre tusener jøder fra gasskamre.
Ikke spesielt vakkert...
På toppen ligger parlamentet i en hvit kassebygning fra kommunisttiden – ikke særlig vakkert og spennende. Parlamentka Restaurácia byr på god brunsj og god utsikt. Under oss ligger byen og St. Martins–katedralen fra 1200–tallet der ungarske konger ble kronet. I september fylte Jan Garbarek med Hilliards ensemble katedralen.
Donau er ikke blå, lektere glir sakte forbi og over elven – den største drabantbyen i Slovakia, Petrzalka, et mareritt av høyhus tett som torskerogn fra 70– og 80–tallet. Den store bysten av slovaken Alexander Dubcek er blomstersmykket på plassen som er oppkalt etter ham så nær parlamentet. Han døde etter en bilulykke i 1992, antagelig sto KGB bak. Om kvelden er det nyrestaurerte Bratislava slott en skinnende eventyrborg. De røde trikkene fra kommunisttiden skriker gjennom gatene. Little Big City står det på trolleybussene. En kelner på restauranten Le Monde oppdager mitt norske tonefall:
– Hvor mange rein har du?
Han ler og forklarer at han møtt så mange norske turister da han arbeidet i Praha at han nå kan en rekke norske setninger.
Riktig et kjendishotell
Radisson Blu Carlton er vårt hjem i byen, sentralt ved den rektangulære plassen Hviezdoslavovo der den amerikanske ambassade ligger som et beskyttet fengsel. Det første Carlton–hotellet sto ferdig i 1760. Jules Verne har bodd her, han med «Jorden rundt på 80 dager», H.C. Andersen har bodd der, Thomas Alva Edison, Johannes Brahms, Franz Liszt, Alfred Nobel, Theodore Roosevelt, Albert Einstein. Nikita Krusjtsjov har bodd her og Elton John har bodd her, til og med i samme rom, men ikke på samme tid. Endelig har også George W. Bush vært gjest.
Fem store elvecruisebåter ligger ved kaien langs Donau. Søsterskipene M/S «Dnipro» og M/S «Volga» seiler under det ukrainske blågule flagg. Jeg ser inn i de illuminerte restauranter der kelnere i hvite jakker serverer middag. Passasjerene er godt voksne mennesker. Mineralvann og Pilsner Urquell lastes om bord i «Dnipro», seilingsklar for Wien. Ved kaien vis a vis det slovakiske nasjonalmuseet ligger fem sveitsiske cruiseelvebåter, langt mer moderne enn de ukrainske, som «Nestroy» med burgunderfarget skrog og plass til 230 passasjerer i luksuslugarer. Denne trafikken er populær, om natten ligger elvebåtene i ro, om dagen er det utflukter med guide.
Akkurat passe stor
Trine Skymoen er Norges ambassadør til Slovakia. Hun tiltrådte i 2009 og har sitt sete i en ny ambassadebygning med plass for Norge, Sverige og Finland.
– Bratislava ligger midt i Europa, gamlebyen kan man bli fortapt i gamlebyen. Gamlebyen er akkurat passe stor, så lett å finne frem i – og går du deg vill, finner du alltid tilbake til stedet du kom fra. Slovakene er flinke til å finne steder å kose seg, å rusle i gamlebyen er godt, en av de virkelig vakre gamle bydeler i Europa. Så er det fint å rusle langs Donau på en ny fin promenade langs elven. Shopping hører med, og prisene er slett ikke avskrekkende.
Ambassadøren er fra Skodje på Sunnmøre.
– En helg her er flott. Du kan gå på konserter og opera, du kan kombinere den med et besøk i Wien som ligger kort vei unna. Mellom april og slutten av oktober går det båt mellom Bratislava og Wien. Byen har et rikt og levende kulturliv, og det koster ikke så mye å gå i opera og på konserter. Danubia er et moderne kunstmuseum på en halvhøy i Donau utenfor byen. Ellers er borgen i Devin utenfor Bratislava en attraksjon. For den som liker å sykle, er Bratislava bra; du kan sykle til Østerrike og Ungarn. Bare det å rusle rundt i den gamle byen og bruke øynene er en fin opplevelse, det gir en egen fred i sjelen selv om området ikke alltid har vært fredelig, sier Trine Skymoen.
95 meter over bakken
Vi tar heisen opp til brorestauranten på Nybroen over Donau, 95 meter over bakken. Enda et utsiktspunkt. Nybroen og den futuristiske restauranten var omstridt da den sto ferdig i 1972 som et ledd i ny motorvei som pløyer gamlebyen. Eurovea Galleria venter. Moderne, lyst, lekkert, man går på marmorgulv. Her er alt: Kinoer, hoteller, teater, restauranter, kafeer.
– Det er som å være i Dubai, utbryter fotografen. På vei til hotellet kommer vi til en underlig kirke i gaten Gajova. Den blå kirke. Modrý Kostolik, eller St. Elizabeths kirke, helt blå, oppført mellom 1910 og 1913 i sprakende jugendstil, tegnet av den ungarske arkitekten Ödön Lechner. Den er søtladen innvendig, men utenpå? Utrolig spesiell og fascinerende. Kirken er populær for brylluper. Den står perfekt til nabobygningen, et gymnas i knallgul jugend. Vi haster innom fransiskanerkirken i voldsom barokk med hodet full av inntrykk. På netthinnen har jeg bildet av den rasende og fortvilte gutten som viser sitt bare bryst foran en sovjetisk stridsvogn 21. september 1968. Bak seg ligger Bratislavas tekniske universitet. Slovakias nyere historie er tung. I dag skinner friheten i den gamle byen.