– Egentlig hadde jeg bestemt meg for å åpne en liten pub, et sted hvor jeg kunne skjenke et glass, servere en kopp kaffe og kanskje lage noen småretter. Det ble ikke med det, smiler sulaværingen.
Som ung mann reiste han fra fiskeværet og inn til Trondheim – for å tilegne seg hotellnæringens kunstner. Det gjorde han på Britannia. Lærte alle sider ved faget, og havnet etter hvert hos krovert, legendariske og nå avdøde Martin Michaelsen.
Trappet ned
Bekken jobbet både på Night Star, Kunstnerkroa og Monte Cristo. Men Martin stimulerte også noe annet hos servitøren sin; interessen for gamle ting. I 30 år jobbet Øystein i Martin-konsernet. I 2002, som 56-åring var det på tide å trappe ned.
– Da hadde jeg passert gjennomsnittsalderen for min yrkesgruppe med et tiår, sier pub- og restaurantverten. Da flere kjente på Sula ba Øystein om å åpne en kafé «eller noe sånt» på hjemplassen, ble det starten på noe langt mer enn det Øystein selv hadde sett for seg og hadde ambisjoner om.
Først måtte han finne lokaler. Han fikk tak i samvirkelagets tidligere lager, helt nede på brygge. To år trengte han og hjelperne hans å få satt det gamle huset i så god stand at Bekken var klar til å åpne pub. Plass til mange av de gamle og historisk verdifulle tingne han hadde samlet, ble det også. Det kostet.
Hemmelig
Hvor mye vil han ikke ut med:
– Jeg vil ikke bli oppfattet som høy på pære, en slags konge som kommer tilbake til sitt rike, sier Øystein med ettertrykk. Jante har vel et lite krypinn, også på Sula...
– Men når det er sagt, så får jeg veldig mange gode tilbakemeldinger. Folk synes det er fint at jeg har kommet i gang med dette, og n’Øystein regner de med som en del av møblementet. Det blir lite med ferie, som du skjønner, smiler pubverten.
God PR
Den gode mottagelsen Terna pub har fått – blant annet av et ukeblad kåret til Norges fineste pub – ga naturligvis ytterligere påfyll av gründer-drivstoff:
– Restaurant-planen ble født. Jeg tok meg god tid. Ville ikke åpne dørene før alt var som jeg ønsket det.
«God tid» betød to år. Da hadde Øystein og arkitekten gått mang en runde, hatt sine bratte diskusjoner, og kommet frem til en usedvanlig fin løsning. I etasjen over Terna ble restaurant Leia åpnet ved påsketider i fjor.
Ekte
Responsen har vært strålende. Ikke til å undres over; maten er som på de beste steder «i by’n». Miljøet er maritimt og ekte. Her er det overhodet ikke plass til noen form for plastikk og annet uekte gods.
– Gjestene mine setter tydeligvis pris på det. Jeg har folk som bor på andre øyer, som kommer hit bare for å spise eller besøke puben. Faktisk har jeg vært nødt til å si «beklager, men jeg har ikke plass». De første bestillingene for neste år er allerede notert.
«Butikken» går med andre ord godt, så godt at Øystein i sesongen i fjor jobbet en god del kilo av en i utgangspunktet alt annet enn overvektig kropp – uten at det resulterte i redusert fart og initiativ.
More to come
Gründeren har mer på gang:
– Selv om døtrene mine er litt skeptiske til alt arbeidet, så har jeg veldig lyst til å gjøre dette prosjektet mer komplett, med overnattingsplasser og skikkelige kurs- og konferansefasiliteter – kanskje også legge til rette for fisketurisme. Bare på den måten vil vi kunne drive helårlig, som vil gi enda mer tilbake til lokalsamfunnet her på Sula og som for meg vil gjøre det lettere å få ansatt gode fagfolk på mer permanent basis. Mottagelsen pub og restaurant har fått, virker enormt inspirerende på meg, uten at jeg ønsker å forhaste meg.
I løpet av en femårsperiode regner Øystein Bekken å ha realisert de nye planene, planer som har en prislapp på mellom 10 og 15 millioner kroner. Og det synes gründeren Sula har fortjent:
– Det er ei herlig øy!
