Her er mine fra en time ute en kveld.
Klokka var passert ni – ikke et vindpust. Rødstrupen sang av full hals fra flere av tretoppene. Noen av jordene har fått et grønnskjær allerede.
Tre rådyr – antagelig en bukk og to mindre rågeiter – blir oppmerksom på meg. De spretter av gårde, og viser det hvite bakspeilet. Samtidig er de nysgjerrige på om menneskeskapningen følger etter, og de stopper opp. Rådyrene roer seg når de skjønner at avstanden er betryggende. De fortsetter beitingen.
Jeg fortsetter langs åkerkanten. En trostekoloni holder et lurveleven inne i skogen.
Jeg har alltid med kikkerten på slike vandringer, og gjør et sveip over jordene i vårkvelden.
Langt ute på et jorde er det noe som rører seg. En rødrev på matjakt. Den snuser langs bakken på jakt etter kveldsmat. En frosk kanskje, eller ei snegle eller mus. Den tar hva som helst.
Jeg har satt meg inn blant noen trær i håp om at den skal ta veien mot meg. Men den skjærer av og tar en ny retning – vekk fra meg.
Jeg følger reven med kikkerten, og får plutselig også se en annen skapning i kikkerten. En elg som søker annen føde enn barken fra selje og rogn som den har levd på i vinter. Elgen har satt kraftig spor etter seg på trærne. Nå speider den urolig rundt seg samtidig som den beiter på jordet.
Jeg ser reven passere over en haug og nærme seg elgen . Hva skjer da?
Plutselig setter elgen av gårde – ikke i luntende trav, men i galopp. Aldri har jeg sett en elg løpe så fort. Var den skremt av en liten rev? Eller var det av noe annet?
Jeg fant ikke ut av det. Jeg oppdaget ikke noe annet enn reven. Elgen slår seg ikke til ro før den har løpt 6-700 meter og ned på et annet jorde.