Estisk er et vrient språk, men du unngår de pinligste flausene ved å notere betydningen følgende to ord: Pikk. Sadam. Det første betyr lang, det siste havn. Uvitende nordmenn og amerikanske cruiseturister sperrer opp øynene når de støter på nevnte ord.
Og følg med i drosjene i Tallinn. Sjåførene tar seg ofte rikelig betalt av uvitende turister. Sjekk at det står en gul, trykt prisliste i sidevinduet og at bilen har taksameter. Taxi fra flyplassen til byen skal koste maks 150 estiske kroener. – 100 er mest normalt utenom rushtidene.
Turer rundt i byen gjøres enklest og billigst med sightseeingbussene, men gamlebyen erobres enkelt til fots. Det er gjort på få timer å få med seg både storslått utsikt og varige inntrykk. Vi rusler oppover smautrange gater, og nedover lange, bratte trapper. Gamlebyen er både et museum som bretter ut hundreårenes historie, og en spill levende bydel med masse småbutikker. Turistifiseringen heller er ikke påtrengende.
Ull er gull
Alle bør svinge innom ullmarkedet, et helt enestående ullvareutslag, strikkeplagg i alle farger og for de fleste behov. Damene på ullmarkedet vet hva turister fra forskjellige land spør etter, og de strikker deretter.
– Nordmenn er de kjekkeste kundene, for de kjøper mye når de er her, sier Marie Proshkina (46). Hun lar strikkepinnene gå mens vi prater. Ull er gull og tid er penger her nede.
Meget populære
Markedet kom i stand etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1991. De strikkende kvinner er blitt et av Tallinns mest fotograferte – og lønnsomme besøksmål.
Kjærester, barn, barnebarn, ektefeller og andre gaveberettigede verden over utfordrer vinteren i mønstrede skjerf, gensere, luer med kjempelang dusk og votter fra Tallinn. Noe er håndstrikket, annet er maskinvare – men alt er «Made in Estonia».
– Garantert, bedyrer ullvarekremmer Rimma Boldin (35).
Russisk marked
Vinterstid står damene her som levende bevis på at varene deres holder mål. Den estiske vinter vet å bite fra seg. Damene tar bare fri 1. januar, men ellers er Rimma og kollegene å finne her hver dag fra 10–18.
Det er lov å prute litt – men ikke som i en egyptisk basar, rundt 10 prosent antyder en lokal kilde – hvis det ligger an til en større handel.
Lin er en annen populær spesialitet. Ifølge vår kilde er produkter av lin tre-fire ganger billigere i her enn i Norge.
Vi har derimot ingen sikre kilder for at det er billig å handle på det gigantiske, russiske innendørsmarkedet nede ved havnen. Her finnes det meste – som kopier, eller ekte merkevare. Vi nøyde oss med et par bukseseler med Audi-logo på.
Sangplassen
Hvis en guide foreslår å besøke sangplassen, så si ja. Sang er alvor og fest i Estland, og oppe på høydedraget napper den nære historie oss i nakkehårene.
I de 50 mørke okkupasjonsårene påla makthaverne folket å møte på sangplassen for å synge russisk sanger til ære for revolusjonen, Lenin og Stalin.
Det ljomet politisk korrekt ut i det grønne, men inni seg sang folket om et fritt Estland. Og den 11. september 1988 var hele 300000 estere samlet på sangplassen for å høre det første kravet om frihet fra sovjetåket.
Makeløs middelalder
Kveldsmåltidet vårt i Hansabyen skal fortæres i tidsriktige omgivelser på Olde Hansa. Det er ekte gammelt alt omkring oss i det halvmørke 700 år gamle lokalet, og gå ikke glipp av toalettet! Det finnes neppe maken til dette avtrede.
Olde Hansas kveldsmeny er ikke for småspiste pyser. Kelneren med middelaldernavnet Mikkel, bærer først inn et glass munkelikør, tynner ut den første retten med peppervodka på styrten, mens det til hovedretten serveres rødvin med urter. Ølet i seidlene – som aldri blir tomme, er tilsatt honning. Desserten kan suppleres med likør av ymse slag. Og prisen på matorgien er «middelaldersk» sett med norske øyne.
Arbeiderkunst og piknik
Flere unike opplevelser venter i byens kunstmuseum – KUMU. Det spenstig utformede bygget åpnet i 2006, og rommer både gamle mestere, sovjetisk kunst med de velkjente oppofrende russiske arbeiderne, verker fra den kalde krigens år og utenlandsk og estisk moderne kunst.
Veien til museet går gjennom en nydelig park, et perfekt sted for medbrakt matpakke og tørstedrikke. Vi passerer det vakre huset Peter den 1. bygde til sin Katarina, – som syntes slottet var i snaueste laget. Den ambisiøse damen besøkte det bare en gang. Tsarene hadde sitt å stri med, om de var aldri så allmektige.
Kontraster
Vandringen fra innerste bykjerne til museet tar bare en liten halv time. Vi rusler forbi nydelig bevarte trehus, og vakre villaer til forfalls.
I den nyeste delen av Tallinn ruver den nordiske storkapitalen i sine glasspalass. Det frigjorte landet hadde ingen ordentlige banker. Pengeselgerne kastet seg over vesle Estland med rause lån. Nå sliter både banker og låntakere med en blytung økonomisk bakrus.
Biltrafikken i middelalderbyen er periodisk hektisk, og stol ikke på at bilene stopper for fotgjengere. Bilparken forleder besøkende til å tro at de er i et rikt land. SUV’er i de høyeste prisklasser kjører i stim. Nyrike estere har et påtrengende behov for å vise hvor godt de har greid seg som kapitalister.
