I dag ønsket han oss to trønderne velkommen til Jokkmokks marknad, og avslørte at han har vært i Trondheim og i Nidarosdomen også. Med et raskt snitt fra pølsa serverer han sine smaksprøver, ledsaget av et lengre selvskrevet dikt.
Synd ikke fargeklatten er å se på Rørosmartnan senere denne måneden.
For den som ikke er velbevandret i bgeografien ligger Jokkmokk ca. 85 mil fra Trondheim. Det er rake veien til Østersund deretter nordover riksvei 45. På veien passeres Vilhelmina (som for meg forbindes med Sven.Ingvars storslager Åh, Kristina fra Vilhelmina antagelig på 60-tallet). For den som liker natur, oppleves veien som spennende, for den som vil se folk og hus er den et langt gjesp).
Men Jokkmokksmarkanden en ubruten tradisjon i 404 år som det heter i reklamen – er et eventyr.
Onsdags kvelden møtte vi et knippe bjørnejegere rundt et bål utenfor det samiske museet. Sture Stridsmann fra en av nabobyene var iført en gedigen bjørnepels fra 1800-tallet. Jeg fikk prøve den. Den var tung som bly, men du verden så varm i seksten kuldegrader. Morsomt i hvert fall å være iført en slik bjørnepels. Den var ikke til salgs.
Sture Stridsmann skjøt sin siste bjørn for fire år siden. Han er kjentmann også for norske jegere, og fortalte at han har vært guide for jegere fra Trøndelag.
Men marknaden er først og fremst samenes store fest, og bærer preg av det. Det er samisk mat, det er joik og det er renrajd gjennom gatene. En rajd er en samisk familie på flyttefot. Per-Olof Kuhmunen kjørte i dag gjennom gatene med seks kjørereiner som dro pulker. I et par av dem satt det barn i flotte drakter. Selvsagt en jippo som var iscenesatt for turistene. Men flere tusen stimlet sammen for å se på.
For å få en porsjon fra det ekte samiske livet slik det var før, så vi på film – Rajd fra ca. 1945 .I filmen følges en samefamilie under hele reindriftsåret, fra vinterskilning, til flytting opp i høyfjellet til sommerbeitene og høstflyttingen hjem.