Mitt ferieminne:
TURID INNSTRAND
Direktør i Trondheim Parkering
Turid Innstrand smiler litt med tanken, fordi bydelen er Stockholms dyreste og etter hennes mening også vakreste. Leilighet på Östermalm eller ikke, den svenske hovedstaden er parkeringssjefens by.
– Hvorfor er jeg ikke i stand til å gi noen god forklaring på, selv om jeg har et nesten livslangt forhold til byen. Det startet allerede i 1962 da jeg som 12-åring dro for å besøke ei tante som bodde i Stockholm. Oppholdet må ha satt sterke spor. Jeg har i alle fall kommet tilbake igjen og igjen. Jeg tror at jeg har vært i Stockholm ca 25 ganger – noen av dem riktignok i embets medfør. Stockholm er like fascinerende hver gang, også når jeg sammenligner med andre europeiske storbyer.
Allerede som 12-åring og i forbindelse med mange av de senere turene har sentrale steder som Gröna Lund, Djurgården og Gamla Stan stått på Turid Innstrands besøksliste.
– Gamla Stan er en skuffelse i dag sammenlignet med det jeg opplevde på de første turene. Mye av det eksotiske er forsvunnet, synes jeg, men det er kanskje ofte slik; det var så mye bedre før, og når det skjer forandringer, så er vi ikke alltid så flinke å godta det. Det gjelder nok på de fleste av livets arenaer.
– På én av Stockholms-turene på 60-tallet dro vi ut til Farsta, som den gang var en drabantby. Der opplevde jeg for første gang å gå i et kjøpesenter. Slike ting setter seg fast i hukommelsen. Jeg tok tunnelbanen ut til Farsta for et par år siden. Som i Gamla Stan var det skjedd store forandringer, naturligvis.
– Tilbake til Östermalm. Der er det en gammel saluhall, et sted for gourmetmat av alle slag. Alt som hjertet begjærer og vel så det, sier Turid Innstrand. Med sitt langvarige og tette forhold til Stockholm og det svenske, er det ikke til å undres over at hun også har sansen for svensk litteratur.
– Krimforfatteren Jan Mårtenson leser jeg mer enn gjerne. Hans bøker er ikke av det hardbarkede slaget. Hovedpersonen er antikvitetshandleren Homan, som holder hus i Gamla Stan. Homan har en tendens til å rote seg bort i mordsaker. På sin vei mot oppklaring, beskriver Mårtenson i detalj hvor Homan beveger seg. For meg som kjenner Stockholm såpass godt, er det mye gjenkjennelse i beskrivelsene. Jeg synes det er ekstra artig når jeg i tillegg får fortalt en god historie og et «mildt» mord eller to på kjøpet...
