Bli fan av Reise-Adressa på facebook her
Tittelen bærer byen fortsatt, uten at noen lager halsbrekkende sommerløyer av den grunn.
Vi tusler en stille morgenstund gjennom Skudeneshavn. Byen syder ikke akkurat av liv. Vi må over broen til Korneliusholmen med den gamle bygningen til Skudenes høyst oppegående Sjømannsforening av 1893 for å treffe på andre enn morgenfuglturister som oss. På brygga rett utenfor det hvitmalte huset i sjøhusstil, spyler Andreas Løklingholm sin allerede skinnende hvite fiskebåt.
– Jeg fisket makrell i går kveld, bra fangst, smiler han, mens han i samme åndedrag spør om vi vil sitte ned litt på uteplassen hans ved kaien.
– Jeg skal tørke av stolene, det regnet fælt i natt. Jeg henter noen sitteputer.
SÅNN ER DET i Skudeneshavn, selv utenfor den vernede Gamlebyen. Folk som bor her, er vant til nysgjerrige turister helt opp på dørstokken. Vi henger over hagegjerder, kikker inn i frodige bakhager, kommenterer inngangspartier og glaner inn vinduer for å få et glimt av livet bak blondegardiner og potteplanter.
Ved gjestebryggen ligger fritidsbåtene fender ved fender, norske og tyske flagg dominerer mens skippere og mannskap fortsatt holder seg under dekk. På taxiholdeplassen på Torget er ingen klar for oppdrag, men jordbærselgeren er i ferd med å rigge opp boden med nyplukkede bær. Lanternen restaurant med uteservering på sjøsiden har ikke åpnet ennå, på Turistinformasjonen er det like før. Vi rusler rundt hjørnet til Lundbergs konditori. Her er det kaffe og nybakte boller å få før klokken slår ti.
DET ER VANSKELIG Å forestille seg at denne søvnige småbyen i sørvest en gang sydet av liv, takket være sildefisket. Rett nok hadde noen driftige stavangerborgere slått seg ned for å drive hummerfiske og eksport til England og Nederland på 1600-tallet, men 100 år senere hadde Skudeneshavn svært få fastboende. Men på 1700-tallet kom vårsilda tilbake, 5000 – 6000 kvinner og menn søkte hit i sildeperioden. Silda forsvant igjen, og i 1801 talte uthavnen 94 fastboende. Det var tollbetjent, to loser, to privilegerte gjestgivere, to skipskapteiner og en styrmann. Smed, ferjemann og tømmermann hadde også bostedsadresse Skudeneshavn, men de fleste var fiskere, strandsittere og sjøfolk.
SÅ SKJØT DET FART. I 1808, midt i Napoleonskrigen med handelsblokade og sult, vendte silda tilbake i enorme mengder. Vinteren 1853–1854 jobbet 22.000 personer beinhardt med fisket, og på det meste hadde Skudeneshavn 77 skuter som seilte i utenriksfart. Ny handels- og tollov gjorde det lettere for innbyggerne å drive handel, og sildefisket løftet både regional og nasjonal økonomi.
SJØHUS PÅ SJØHUS, bolig på bolig ble bygget. I 1854 ble det innført spesielle og strenge brannforskrifter, og året etter hadde bebyggelsen vokst til 125 bolighus og 100 sjøhus. Takket være brannvernet kan Gamle Skudeneshavn fortsatt vise fram 130 hus og sjøhus datert 150 – 200 år tilbake i tid. Bebyggelsen ble vernet i 1976, og Skudenes fikk igjen sin bystatus i 1996.
Seks år tidligere kom Skudenes på andreplass i norsk reiselivs kåring av Norges best bevarte tettsted, bare slått av Lyngør. Men ingen slo Skudenes i NRK Reiseradioens konkurranse om å være Norges Sommerby.
– KÅRINGEN GA OSS et spark bak og vi bruker hederen for alt den er verd. Skudenes ligger jo her – det viktigste vi kan tilby er en vernet, levende by. Her finner du verken badeland eller tivoli. Vi er så langt fra et Disney-konsept man kan komme, slår Ørjan Baugstø Iversen, konservator og reiselivssjef, fast. Hele Karmøys reiseliv er kulturbasert, her er reiseliv og museer under samme paraply. Rundt 100.000 tilreisende rusler gjennom Søragadå i løpet av sesongen, de fleste i alder 40, 50 pluss. Sommersesongen strekker seg langt, turister sørover i Europa legger ferien til andre tider enn her hjemme.
– BYEN ER LITEN OG KOMPAKT, her er ikke særlig kupert og det er lett å gå. Dessuten har vi en ypperlig gjestehavn midt i byen med kort vei til butikker og aktiviteter. Har du med barn på båtferie, er det bare å gå den lille bakken opp til Skudenes skole med fritidsparken som appellerer til lek og utfoldelse. Anlegget har fått tilnavnet «Jungelen» og byr på en rekke spennende og utfordrende aktiviteter, lokker Iversen, før han tar oss med på det han kanskje liker aller best: En vandring i gamle Skudeneshavn.
VI PASSERER NORNESHUSET med overnattingsskiltet. På plaketten står det at huset opprinnelig kommer fra Riga i Latvia som betaling for sild. Huset ble gjenreist i Skudeneshavn i 1830 og har fungert som pensjonat fra 1912. «Et av Norges koseligste pensjonater med unik atmosfære», kan man lese i Lonely Planet.
Bak fasaden på den store Mælandsgården fra 1818 skjuler det seg et unikt byhistorisk museum. Bygget hadde mange funksjoner, her var gjestgiveri, krambu, tollkontor, pakkbod, kornlager og bolig for huseieren. Her bodde folk fast til 1960. Innredningen i krambua med hyller og disk er som den var i 1840-årene. I et hjørne står postskiltet.
– KRAMBUA var postkontor på den tiden, så post i butikk er ikke noe nytt, kommenterer Ørjan Iversen. Han viser gjerne rundt i museet som i alt omfatter 1800 kvadratmeter.
– Skudenesbuen gir villig vekk gjenstander til museet, her gjenskapes stadig mer av byens historie, sier han.
Vi rusler den smale Søragadå, der hvite fasader tar imot vegg i vegg, og der inngangsdørene etter hvert måtte flyttes for å gi plass til biltrafikk. Vi stopper ved et stort velholdt hus med nostalgisk dukkehus i den frodige hagen. Her bodde en velstående handelsmann, den første som fikk innlagt vann i Skudeneshavn. Utedoen ble gjort om til dukkestue.
I TÅKELURFABRIKKEN, der den verdensberømte bærbare tåkeluren ble patentert i 1880 av skipskaptein O.C. Hansen, er det i dag salgsutstilling og kafé i regi av Sør-karmøy husflidslag.
Vi passerer «Vaskehuset» som ble bygd før dynamitten kom, slik at husveggen måtte tilpasses fjellveggen.
Øverst under Havnafjellet, ved inngangen til byparken, henger gallionsfiguren «Damå» som en gang prydet seilskuta «Concordia» av Grimstad. Hun kom til Skudeneshavn fra Stavanger Skipsopphogging i 1925 og hadde sin plass i parken. Etter nyrestaurering i 1982 har hun hatt vidt utsyn over skipstrafikken, tilreisende og fastboende – vinter som sommer.
Bli fan av Reise-Adressa på facebook her
