I dag:Odd Anders With Kommunalråd i TrondheimI Mo i Rana pakket Pater Familias With kone og fire barn inn i sin Ford.- Vi hadde alltid fordbiler. Faren min sa at det var fordi det var det eneste bilmerket med for(d)deler. . .- På disse ferieturene våre, vi overnattet i telt, kjørte vi ganske lange etapper og med far som hele tiden fortalte om historie og geografi i de områdene vi kjørte gjennom.- Min første bilferie nedover i Europa, gikk forresten til Paris - tre år tidligere. Da møtte vi Hjallis på en campingplass.- Men tilbake til tur nummer to, som hadde Rimini som endestasjon. Etter å ha kjørt en sedvanlig lang etappe, kom vi frem til Genova. Det var temmelig mørkt på kvelden, og vi startet jakten på en campingplass.- Det viste seg å bli mer problematisk enn vi hadde forestilt oss. Ikke så vi noe til campingplasser, eller skilt, og det var heller ikke enkelt å spørre seg frem. Vi forsøkte oss på engelsk. Italiensk var det ingen i familien som var særlig stø på. Engelsken hjalp oss lite. Italienerne var like dårlige i det språket som vi var i deres. De hevet bare skuldrene, slo ut med armene og pratet i vei på sitt italiensk.- Vi skjønte at vi bare måtte gi opp engelsk. Prøvde oss frem med andre varianter, kroppsspråk ikke minst. Først da vi forsøkte oss med «campari», ble det fart i italienerne. De pekte og gestikulerte. Vi takket og kjørte i den utpekte retningen. Og sannelig fant vi frem til en campingplass - tett ved et kjempestort skilt med campari-reklame.- Så flasket det seg altså til slutt, og jeg lærte mitt første «vinmerke», humrer avholdsmannen Odd Anders With.PS!I Rimini hadde familien With ingen problemer med å finne campingplass - uten store skilt med reklame for bitter-drikken. Ny «vin-viten» ble det visstnok også mindre av. . .
