Byen bruker bare noen timer på å tilintetgjøre alle fordommer en førstereisturist måtte ha om Russland. Den overvelder og sjarmerer deg – også i metroens dyp.
Pastellfarget sukrer den alle forestillinger som er nøret på gamle filmer og bøker om russiske skurker, nedslitte leiligheter, vodkafuktige og tungsindige mennesker som subber gjennom regngrå, iskalde gater, der KGB, korrupte politifolk, mafia, lommetyver og innpåslitne tiggere ser deg som et kapitalistsvin, eller et naivt offer fra Vesten.
St. Petersburg er en kjempestor, mektig og merkverdig by. Den er så full av prangende palasser, fargerik og blodig historie, verdenskjente forfattere og fascinerende opplevelser at turister kan tilbringe måneder der uten å kunne hevde at de har sett alle høydepunktene.
Dette er en av verdens vakreste – og mest undervurderte – turistbyer: Hvilke andre kan tilby så store mengder kunst, kultur og praktfull arkitektur?
HVORFOR IKKE
la seg svimeslå med en gang?
Vinterpalasset, som var tsarfamiliens residens, ligger med sin overveldende barokke prakt ved elva Neva. Bygningen rommer deler av Eremitasjen; et av verdens aller største museer. Festsalene er fylt med over 60 000 kunstverker.
Katarina den store, som sørget for at den upopulære ektemannen ble avsatt etter kun seks måneder som tsar, og myrdet kort tid etter, kunne utvide sin kunstsamling da hun ble hersker over Russland. Hun kjøpte inn over 2500 malerier, 10 000 slepne edelstener, enorme mengder gull, sølv og porselen, greskromerske skulpturer, antikke vaser, rike drakter, persiske miniatyrer og møbler som utsmykning til sine palasser. Siden har samlingen bare vokst og vokst, og har nå passert tre millioner gjenstander.
Kunsteksperter hevder at du må bruke 11 år av ditt liv dersom du skal studere hver eneste gjenstand nøye.
UANSETT HVOR
lang tid du har, så er du nødt til å gjøre brutale valg. Ellers kan du gå deg vill i labyrinten av saler og paviljonger. Kom i god tid før museet åpner, og kle deg godt for køen er lang.
Hva er høydepunktene? Det avhenger selvsagt av den enkeltes smak. Men hva med store samlinger av verkene til Matisse og Picasso? Hva med mesterverket «Litta-Madonna» av Leonardo da Vinci? Rubens frodige portrett av den fete og livsglade vindguden Bacchus? Rembrandts dramatiske skildring av Abraham som ofrer sin egen sønn til Gud? Michelangelos skulptur av en sammenkrøpet gutt?
Vinterpalasset står sentralt i St. Petersburg korte, men svært dramatiske historie: Palasset ble stormet av bolsjevikene. Under Hitlers 900 dagers lange beleiring av byen, som da het Leningrad, ble bygget et symbol på befolkningens kampvilje. Selv om snøen lå i salene og mange av museumsarbeiderne døde av sult, holdt Eremitasjen stand.
BYEN HAR VÆRT
gjennom mye: Ikke bare angrepet fra Hitler, som var så sikker på å erobre byen at han hadde fått trykket innbydelseskortene til seiersfesten på luksushotellet Astoria, men også revolusjoner, intriger og maktkamp i tsardømmet, eneveldige og brutale herskere, voldsomme skiller mellom aristokratiets luksusliv og flertallets kamp for å overleve fattigdommen.
I slummen bodde og skrev Fjodor Dostojevskij sitt psykologiske mesterverk om rett og urett. Byens nådeløse satiriker, Nikolaj Gogol, skildret den lille mannens usynlige liv i en verden styrt av grådige og oppblåste byråkrater. Nasjonalpoeten Aleksander Pusjkin utfordret en mann som kurtiserte hans kone til duell og ble drept i skogen nord for byen. Pjotr Tsjajkovskij komponerte her, og tok sitt eget liv etter ryktene om at han var homofil.
Byens grunnlegger, Peter den store, bar ifølge legenden navnet med rette. Han var over to meter lang, men bruke kun 37 i sko. Han er foreviget på et berømt maleri: Året er 1703, og han peker ut hvor St. Petersburg skal ligge. Han ville ha en europeisk by. Han ville sette ut i live reformer og ideer om arkitektur og kultur. Hovedstaden skulle bli et vindu mot vest.
TA DEN GAMLE
bydelen i Stockholm og Venezia, rist dem sammen og spre dem utover 40 øyer, så har du en by som ligner på St. Petersburg:
Romantiske kanaler som bukter seg under vakre broer, langs klassiske monumentalbygg og overdådige palasser, forbi grå boligblokker fra 1950-tallet som virkeliggjorde stalinistisk stil og idealer, folkelige markeder, mektige katedraler, store parker, statuer av Lenin og andre berømtheter, under brede og travle gater.
Men gå også under jorden. Noen metrostasjoner er rene kunstmuseer med marmorsøyler, gedigne lysekroner, skulpturer og mosaikker. De skulle være arbeidernes tempel, palass for folket.
PÅ EN GUL
husvegg i en stille gate har noen skriblet et kort budskap, kanskje en hilsen til Vesten: «Best place in the world».
Sergej Aljoksjin har bodd og studert i Norge i flere år. Nå jobber han i St. Petersburg, der han er født og oppvokst.
– Svært få skandinaver skjønner hvor nær europeisk kultur og mentalitet St. Petersburg er. Byen ble bygd som en bro mellom Vesten og resten av Russland. Her er kaldt og mørkt om vinteren, varmt og lyst om sommeren. Sånn sett ikke så ulikt Norge.
Han har sett byen endre seg mye de siste 10–20 årene: den er blitt finere og renere etter den store oppussingen og restaureringen til 300-årsjubileet, mange utesteder frister med god musikk, den er tryggere å ferdes i, selv midt på natten.
– Men den er også blitt dyrere, raskere og mer aggressiv. Men St. Petersburg er fremdeles en vennlig by, hevder Sergej Aljoksjin.
BRUDEPARENE
står i kø for å bli fotografert foran den svulstige bronsestatuen av Peter den store på Dekabristorget. Lange limousiner seiler inn til fortauet. Ut strømmer brudepar med familie og venner.
Brudepar kysser, de kaster hvite duer opp i luften, de hopper til ære for fotografen, brudgommen bærer sin kone over brosteinene, gjestene jubler og forlanger mer kyssing, champagnekorkene smeller, så overlates plassen til et nytt brudepar.
Broen Malokonyushenny er også et populært sted for nygifte å bli foreviget. Flere kyss, mer bæring, ny hopp. Bak troner en av byens mest fotograferte bygninger, Blodskirken, bygd på stedet der tsar Aleksander II ble myrdet. Den er berømt for sine fargerike løkkupler, og over 7000 kvadratmeter vakker mosaikk.
En bjørnunge i bånd tasser rundt med eieren på slep. For en billig penge får det lykkelige paret posere med bjørnen.
– Trodde du kanskje den russiske bjørnen var farlig, spør eieren og ler så støyende at bjørnen knurrer. Men bare i noen sekunder. Neste brudepar er på vei over broa. Fred, romantikk og idyll senker seg igjen over kanalen.