Vi har vært på husjakt, på leting etter en sjelden art som er i ferd med å bli utryddet. Sammen med Gunnar Sandvik, arkitekt i Trondheim kommune i 20 år, har vi vært byen rundt for å finne eneboliger fra 30-tallet bygd i den opprinnelige funkisstilen.

Det finnes flere enn det omstridte, rivingstruede huset i Veimester Krohgs gate. Innklemt mellom nyere tyrolerhus fra ferdighuskatalogene og trondhjemske firemannsboliger fra 40- og 50-tallet finner vi et knippe av dem. De skiller seg ut i ethvert boligområde. Med sine rene linjer og rette vinkler er de ikke bare iøynefallende, de er også behagelige å se på. Den nøkterne arkitekturen gir et pusterom i omgivelser som ellers er preget av et kaos av kruseduller og stilforvirring.

Mye av dagens arkitektur bygger på ideene som lå til grunn for funksjonalismen. Med sine rektangulære former og kuber, ser de gamle, funksjonalistiske husene som vi fant på vår vei rett og slett moderne ut. Alt fjas er skrellet vekk, akkurat som i dagens minimalisme.

Riktignok vil dagens arkitekter nødig bekjenne seg til funksjonalismen, men det er lett å se at de har hentet mye inspirasjon derfra. Det er tydelig for eksempel i arkitektkontoret Pir IIs nye boligområde i Fridtjof Nansens vei og i det samme kontorets nye ferdighus for Nordbohus - to prosjekter som Ukeadressa presenterte for få uker siden.

- Det er som en billedbok der ett og ett blad blir revet ut, sier Gunnar Sandvik. Han mener omgivelsene våre, bygningene rundt oss, er en fortelling i bilder om ulik mentalitet og vekslende økonomiske kår. Når bygninger forsvinner kan hele epoker bli radert bort og vi mister sammenhengen i fortellingen.

- Hvorfor er boligfunksjonalismen fra 30-tallet i ferd med å forsvinne?

- De blir revet, påbygd eller ombygd fordi slike hus ikke er blitt verdsatt så høyt som de fortjener. Det virker som om vi trenger mer avstand i tid før vi ser hva som er verdifullt og tidstypisk. I Trondheim har vi heller ikke så mange funksjonalistiske hus fra dette tiåret. Det var harde tider, og deretter kom krigen. Under gjenoppbyggingen etterpå overtok firemannsboligene og blokkene, der vi også finner trekk fra funksjonalismen. Men i sin opprinnelige form ser vi altså stilarten aller tydeligst på 30-tallet.

Vår husjakt starter ved den omstridte funkisvillaen i Veimester Krohgs gate 2B som kanskje blir revet for å gi plass til rekkehus. Villaen ble tegnet av arkitekt Arvid Johnsen og bygd i 1938. Etter at Heimdal Utbyggingsselskap overtok som eiere er det tidligere røde huset malt i en lys farge, og det er i ferd med å forfalle. Men bygningens tidligere storhet er likevel tydelig.

Vi fortsetter til Landstads vei 10, der Hermann Semmelmann tegnet et funkishus for tannlege Arne Schetne i 1936. Den gule «kassen» ligner på huset i Veimester Krohgs gate, antakelig fordi begge byggherrene var tannleger og hadde nær kontakt.

Et nært beslektet hus finner vi også i Weidemanns vei 42, like ved ungdomsherberget. Huset med den varme okerfargen og med utsikt over de østlige bydelene ble bygget av entreprenøren T. Langlo i 1937 etter tegninger av Axel Guldahl. Det ble bygget i betong og kledd med panel.

- Det er spesielt for Trondheim at så mange funksjonalistiske hus ble bygget i tre. Det har antakelig sammenheng med klimaforholdene, for lenger sør var mur og betong mest vanlig, sier Sandvik og tar oss med til et av byens svært få funkishus i mur.

Det ligger på Øya, i Jørunds gate 11, og er en perle. Nidelven er husets nærmeste nabo og beboerne kan fiske laks fra egen hage. I sin tid, ferdig bygget i 1940, må det ha vært staselig. Det gir assosiasjoner til selveste Villa Stenersen, statsministerboligen i Oslo som bare én statsminister har villet bo i. Arkitekten i Trondheim, Tycho Castberg, som senere ble byggeleder på NTH, hadde nok de samme inspirasjonskilder som Arne Korsmo.

Like i nærheten, utenfor Nidarøhallen med utsikt mot Ilen kirke, blir funksjonalismen satt i en større sammenheng. Derfra har vi utsikt til to stilrene funkishus med adresse Nidareid 3 og 5, tegnet av Roar Tønseth sr. og Kåre Hellan. Mellom dem ligger et overdådig tyrolerhus, antakelig fra 80-tallet. I samme husklynge ser vi også et eksempel på 80-tallets postmodernisme der elementer fra en rekke stilarter brukes i samme bygning. Vi ser et jugendhus og elementer fra sveitserstilen. Bak det hele ligger Ilen Apotek i sengotikk. Seks stilarter og tidsepoker er representert side om side.

Dette bildet fra Ila viser oss hva Gunnar Sandvik mener når han snakker om at bygningene rundt oss er ei billedbok som forteller en historie. En epoke i denne historien, den epoken som har inspirert dagens arkitektur sterkest, er altså i ferd med å forsvinne.

Tekst: TRYGVE LUNDEMO

trygve.lundemo@adresseavisen.no

Foto: MARTE GARMANN JOHNSEN

marte.garmann.johnsen@adresseavisen.no

En perle: Et av svært få funkishus i Trondheim som ble bygget i mur ligger i Jørunds gate på Øya med Nidelven som nærmeste nabo.Rives? Gammel storhet er fortsatt tydelig i det omstridte huset i Veimester Krohgs gate 2B. Men kanskje blir det revet for å gi plass til terrasseleiligheter.Velholdt: Elegant funksjonalisme fra 1937 blir godt tatt vare på i Weidemanns vei 42.Rene linjer: Detalj fra Jørunds gate 11.Fine former: Jørunds gate 11.Typisk: Mange funksjonalistiske hus har vinduer som dette i Tyholtveien 66.Teak og kobber: Vinduene i Jørunds gate er rammet inn med teak og kobberbeslag.Glass: Glassbyggestein som her ved inngangsdøren til Jørunds gate 11 var vanlig under funksjonalismen.