Er prosjektet «Nasjonale turistveger» en stor selvmotsigelse? Det må være lov å spørre når Norge skal bruke en uhyre sum penger på å legge til rette for bilturer i vakker natur samtidig som bekjempelse av privatbilismen står høyt i kurs hos våre myndigheter. Med store ord beskrives turistveiene på nettet og i brosjyrer for å lokke bilfolket til «en reise som favner Norge og norsk natur og byr turister fra inn og utland på naturopplevelser av verdensformat». Utbyggingen av de nasjonale turistveiene er godt i gang, fem veier er klare mens 13 skal gjøres ferdige innen 2015.
Landet rundt
De 18 turistveiene befinner seg over hele landet, fra Jæren i sør til Varanger i Finnmark. Veiene går gjennom 60 kommuner i 9 fylker. Både kyst- og fjordlandskaper er med, høyfjellet likeså. Men ingen veier på Sør- og Østlandet er funnet verdige til å bli med i stasningen. Kan hende har ledelsen for prosjektet «Nasjonale turistveger» ment at det ikke trengs noen ekstra lokkemidler for å få bilturistene til disse delene av landet.
Turistveier som er ferdig tilrettelagte er Hardanger fra høyfjellet ved Halne til Jondal og Norheimsund ved Hardangerfjorden, Sognefjellsvegen fra Lom til Gaupne ved Lustrafjorden i Sogn, Gamle Strynefjellsveg fra Grotli til Videseter, – alle disse på Vestlandet.
I nord er turistveien Helgelandskysten nord klar, den strekker seg fra Stokkvågen vest for Mo i Rana til Storvik sør for Bodø og Saltstraumen. Turistveien Lofoten snirkler seg rundt høye tinder gjennom et fascinerende lofotlandskap fra Å i sør til Fiskebøl i nord.
Flere kommer
Tretten veier er under forberedelse, de er Jæren fra Ogna til Bore, Ryfylke fra Oanes til Røldal, Aurlandsfjellet fra Aurland til Lærdal, Gaularfjellet fra Dragsvik i Sogn til Moskog ved Førde, Valdresflya fra Beitostølen til Randen i Ottadalen, Rondane fra Fallet til Enden på østsiden av nasjonalparken (ferdig september 2008), Geiranger – Trollstigen fra Strynefjellet til Soggebrua ved Åndalsnes (ferdig 2009), Atlanterhavsvegen mellom Bud og Kårvåg, mellom Vennesund og Alstahaug, Andøya mellom Bjørnskinn og Bleikdelet, Senja fra Gryllefjord til Laukvik, Havøysund mellom Kokelv og fiskeværet Havøysund og lengst mot øst fra Vardø til Hamningberg.
Alle veiene ligger der fra før, men det er ikke bare å sette opp et antall brune skilt merket «Nasjonal turistveg» og tro at det er nok. Det skal anlegges spennende stoppesteder for rast, det skal være gode parkeringsplasser for de som vil sette fra seg bilen og gå en fottur og det skal anlegges «photospots» der de veifarende er sikret å få de beste og mest spektakulære motivene i søkeren. Inne 2012 skal alle de 18 veiene være merket, tre år senere skal status vurderes på nytt. For å få fornyet den ettertraktede statusen som «Nasjonal turistveg» på blant annet det private tilbudet til turistene utbedres.
Forventer vekst
– Prosjektet skal tilrettelegge for turistene og de som reiser langs veiene. Vedlikehold og eventuell opprusting av selve veiene er det Vegvesenet som tar seg av gjennom sine ordinære budsjetter, sier Per Kollstad, som er informasjonsansvarlig for «Nasjonale turistveger».
Når de om noen tiår ikke lenger pumpes olje opp fra Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet og landbruket er trappet ned til noe nær dvaletilstand, er det turismen som skal skaffe inntekter til landet. Sånn sett kan det synes om en rimelig investering å bruke 1,2 milliarder kroner på rasteplasser langs et utvalg vakre veistrekninger her til lands, Men hjelper det? Kommer det flere langs disse veiene?
En økning i antall veifarende har det vært langs turistveiene, men om det skyldes tilrettleggingen for turister eller den generelle økningen innen reiseliv og biltrafikk, har turistvegprosjektet ikke noen forklaring på. Men Per Kollstad henviser til Atnasjøen kafé ved turistveien Dovre, som altså åpner i september i år. Rasteplassen «Sohlbergplassen» noen kilometer fra kaféen ble åpnet for to år siden og etter det har Atnasjøen kafé mangedoblet omsetningen sin.
– Det er i alle fall noe som peker i retning av økt trafikk, sier Kollstad lakonisk.
Lekre rasteplasser
I denne sammenhengen er en rasteplass ikke bare et av Vegvesenets standard stoppesteder med toaletter i stål og benker i impregnert furu. Turistvegprosjektet satser tungt på arkitektur og benytter seg av både velkjente, prisbelønte og helt ukjente formgivere. Eksempler på slike spesielle rasteplasser er altså betonginstallasjonen på Sohlbergplassen, «stupebrettet» ved Stegastein på Aurlandsfjellet og Torvdalshalsen i Lofoten. Responsen fra inn- og utland viser at satsningen på kvalitet har vært riktig, tilbakemeldingene er gode.
– Kunstverk hører også med på turistveien, sier Per Kollstad, – korte turistveistier og gangveier er en del av prosjektet. Dessuten tar vi ansvar for å rydde vegetasjonen for å bedre utsikten.
Private investeringer
Når Vegvesenet spanderer så mye som 1,2 milliarder kroner på å tilrettelegge for turistnæringen, venter Staten at andre offentlige etater, private og næringslivet også spytter inn store midler.
En kartlegging sist høst viste at det allerede var investert 110 millioner kroner langs turistveiene fra private aktører og at det var konkrete planer om ytterligere 100 millioner. Målet for private investeringer er 650 mill. Turistvegprosjektet regner med at offentlige etater utenom Vegvesenet skyter inn minst 250 millioner. Dermed kommer hele prosjektet «Nasjonale turistveger» opp i mer enn to milliarder kroner.
På Internett ligger det en nettside som finnes på adressen «www.turistveg.no». Den skal gi turistene en smakebit og mulighet for å planlegge en reise langs veiene. For øyeblikket er ikke nettsiden helt oppdatert, men Per Kollstad lover at det kommer.
Skal vi holde oss til alle gode fortsetter med denne satsingen kan vi i årene som kommer starte bilen og med god samvittighet legge ut på biltur langs «Nasjonale turistveger». Hvis vi da ikke blir tvunget til å ta buss.