I tidshavet imellom har «Adriaterhavets perle» fått merke historiens svingninger mer smertefullt og gunstig enn de fleste.
– Heldigvis er de fleste sårene fra krigen i 1991 og 1992 leget nå, fastslår Natasa Mrdenovic. Hun peker mot åsene der det for 17-18 år siden regnet bomber over den verneverdige byen. Atskillige bygninger har fått nye toppetasjer etter ha vært satt i brann under de stadige angrepene, blant dem Hotel Hilton Imperial like utenfor byporten Pile.
Natasa er lærer og innfødt i Dubrovnik. Som de fleste av byens 50 000 innbyggere bor hun i den nye, moderne bydelen som er anlagt noen buss-stopp unna.
– 2000 klorer seg imidlertid fast innenfor bymurene i gamlebyen, forteller hun. Problemet er ikke manglende interesse for å bo her, enkel standard og restriksjoner ved restaurering, men at husene og leilighetene i gamlebyen, Stari Grad blant innfødte, i stadig større grad blir kjøpt opp av velstående utlendinger.
På Unescos liste
Å gjøre seg kjent med gamlebyen fra toppen av den 25 meter høye og halvannen meter tykke bymuren¸ har atskillige fordeler:
– I sommerhalvåret kan det være plagsomt nede på gatenivå når utallige busslaster med dagturister menges med cruisepassasjerer fra opptil sju skip om gangen. Dubrovnik er Kroatias mest kjente turistmål, bare noen kilometer fra grensa mot Montenegro.
De færreste dagturister har tid til tur oppå muren; et to kilometer langt forsvarsverk 25 meter til værs med fritt utsyn til severdigheter, byliv og øyriket rundt.
Dubrovnik i Dalmatia lengst sør ved den kroatiske Adriaterhavskysten, er hele verdens kulturarv. Byen har en naturlig plass på Unescos liste. Den strategiske kystbyen har sett mange regimer komme og forsvinne.
Ifølge historien begynte det på 7oo-tallet da flyktninger slo seg ned på en fjellskrent via en smal trakt. Fjellet skal ha vært nær dagens gamleby, på gresk Laus, fjell. Siden ble bosettingen kjent under navnet Ragusa, senere Dubrovnik.
Gullalder
Fram til det 12. århundre var byen under bysantisk styre. Ved sammenslåing med den landfaste bebyggelsen ble den nye byen raskt et viktig handelssentrum, en link mellom Balkan og Middelhavet.
Fra 1205 ble byen underlagt bystaten Venezia i 150 år. Etterpå, under herredømmet til den kroatisk-ungarske kongen, fikk byens dyktige handelsstand drive sin virksomhet uforstyrret.
Dubrovniks gullalder fortsatte fram til begynnelsen av det 17. århundre da England og Nederland vokste som sjøfartsgiganter. Siden ble Dubrovnik del av østerriksk suverenitet og i 1806 under fransk herredømme da Napoleon proklamerte slutten på republikken.
Wien-kongressen la Dubrovnik i 1815 innunder Østerrike. Til 1918 var byen del av det østerriksk-ungarske riket. Før Balkan-krigen var den for lengst etablert som en turistmagnet.
Det selvstendige Kroatia ønsker å bli del av det vestlige storsamfunnet. Nato-medlemskapet er alt i boks, mens landet står på vent for EU.
Natasa peker ut livsnerven Placa, hovedgaten som er mest sjarmerende når turistene forsvinner sent på ettermiddagen. I de trange smugene som omkranser hovedåren, ligger småbutikker og familiehus i bratte trapper.
Innenfor muren er åpne torg, boder og caféer, museer, gallerier, kirker og klostre. Og byens egne innbyggere stikker gjerne innom fotogalleriet som dokumenterer den ganske ferske krigen mot serberne. Alle falne har fått portrettet på veggen. Natasa har flere venner på minneveggen, blant andre den 20 år gamle fotografen Pavo Urban som selv har levert mange reportasjebilder fra bombingen.
Natasa har bodd i utlandet i en årrekke. Men som atskillige jevnaldrende flyttet hun hjem da det igjen ble jobb å få, og samfunnet begynte å fungere også for småbarnsfamilier.
Kjendismagnet
At hjembyen også har vært en magnet på utenlandske gjester, kan du lese i turistkontorets materiale:
Roger Moore, alias Helgenen og James Bond, har skrevet forordet til byens ferskeste brosjyre. Her trekker han fram sine positive erfaringer med fredfylt familieferie, og anbefaler andre å prøve det samme: Sjarmerende kulturhistorie, spennende kulturliv, uteliv og klima. Konserter, festivaler og restauranter om kvelden, strandliv om dagen.
– Mange kjendiser er knyttet til Dubrovnik på ulikt vis, forteller Natasa. Lord Byron kalte byen «Adriaterhavets perle». En annen engelskspråklig litterat, George Bernard Shaw kalte den «paradis på jord». For en general som tjenestegjorde under Napoleon, var Dubrovnik en oase av sivilisasjon.
De får full støtte av norske turister på mur-tur: Uendelig vakkert, sjarmerende, romantisk. Alt som blir lovet i brosjyrene, stemmer, kan Stavanger-kunstneren Lise Birkeland bekrefte.
– Min søster og jeg har byferie på badehotell med hver vår sønn. Her er alle tilbud vi kan ønske oss, strandliv og gode spisesteder, historiske minnesmerker og rik kulturhistorie, forsikrer hun øverst på bymuren. Trygt og godt så guttene kunne gå alene.
Lise Birkeland understreker også viktigheten av å føle historien på pulsen.
– Å oppleve fotodokumentasjonen av krigen, var sterkt for oss alle. Hele følget dro på dagstur til Mostar. Der ble vi enda sterkere minnet på den ubehagelige, nære historien. Det er viktig ikke å glemme, for å kunne forhindre at lignende skjer igjen.
Dubrovnik ønsker ikke å bli betraktet som et levende museum. Natasa legger ikke skjul på at hun gjerne skulle sett flere unge turister i Dubrovnik.
– Mye har skjedd med tilbudene de siste årene. East West Beach Club ved byporten er ett tidsriktig alternativ à la Saint Tropez. Vårt fortrinn er at her er mye rimeligere, fastslår hun.