MITT FERIEMINNE
Inger Lise Gjørv
Fylkesmann i Nord-Trøndelag
I løpet av de fem-seks siste årene er Inger Lise Gjørv blitt bergtatt av Marokko, og ikke minst av gamlebyen i Marrakech.
– Min fascinasjon for dette landet og denne byen skyldes i hovedsak to forhold; i Marrakech er det lite turister. Turistene som kommer, er der stort sett bare på dagturer. For det andre er det lett å komme dit, selv om det, meg bekjent, ikke går charterfly til byen. Men Air France flyr deg dit greit.
– Så gjelder det å ha et par «nøkler» for å kunne få mest mulig ut av oppholdet. Du skal helst snakke fransk, som marokkanerne. På den måten unngår du å føle deg som en analfabet i et arabisk land. For det andre dreier deg seg om å finne frem bak murene, så å si, i gamlebyen. Finne seg losji i det som heter riad’er. Så fint kan det være i disse overnattingshusene at Gjørv bare så vidt er lysten på å fortelle om nærmest paradisiske forhold.
– Riad betyr noe slikt som «heim». Du finner både nær keiserlige palass og svært ordinære hjem. Mange av dem i Marrakech’ gamleby har fått lov til å forfalle, men er nå blitt rehabilitert og fremstår som et egenartet alternativ til vanlige hotell. Dyrt er det heller ikke. For rundt 700 kroner natten for to personer, får du ifølge Gjørv kvalitet tvers igjennom.
– I «vår» riad, som eies av en fransk designer, er det plass til fire par. Rommene er som smykkeskrin, hvert av rommene med individuelt preg. Vertsskapet vårt byr på fantastiske måltider – vi spiser stort sett bare lunsjen utenfor riaden.
– Vi kan innta måltidene i spisestuen i første etasje, innendørs eller ute – eller vi kan få maten bragt opp til en storslått takterrasse. 150-200 kroner + vin er det vi må betale for usedvanlig velsmakende middagsmåltid, sier Inger Lise Gjørv og blir drømmende i stemmen. Sammen med tre venninner har hun «kommet seg gjennom» januar med en timeout i den marokkanske storbyen (ca 800 000 innbyggere). I år ble det også en høsttur for Inger Lise og Ole Andreas Gjørv, sammen med tre vennepar. På høstens tur fikk hun og reisefølget også landlige opplevelser for minneboken, ute i ørkenen.
– Vi leide maxitaxi med en sjåfør som også viste seg å være en meget flink guide. Turen gikk over Atlasfjellene og så langt bilveien gikk, til byen Zagora, ved starten på dynelandskapet.
– Mange mener at de marokkanske ørkenene er verdens vakreste. Sikkert er det i alle fall at mang en internasjonal storfilm har funnet location i den marokkanske ørkenverdenen.
– Vi hadde avtale med beduiner som drev et enkelt, men velfungerende opplegg. Her finnes hverken elektrisitet eller andre vestlige selvfølgeligheter. Jeg ble litt overrasket over at det er så primitivt i et såpass utviklet land som Marokko kan sies å være.
– Vi ble innlosjert i telt. Rideturene på dromedar-ryggen var utrolig flotte; å sitte der vuggende i mange timer. Når mørket falt på og med stjernehimmelen som et strålende tak, var det helt stille – bortsett fra lyden av tassende dromedar-føtter. Det er sannelig ikke vanskelig å skjønne Inger Lise Gjørvs begeistring – og valg av årlig feriemål!
Nettadresser:
www.lonelyplanet.com/worldguide/destinations/africa/morocco
