Lille Gabriel (2,5) er ikke snauere enn at han bryter ut i et skikkelig jubelbrøl når far og bestefar kommer hjem med to nyskutte ryper.
- Han var ikke med akkurat da de to fuglene på bildet ble skutt, men han er ofte med oss på kortere jaktturer rundt i hytteområdet her, forteller bestefar Roger Folstad til adressa.no
- Da tar han lekebørsa si på ryggen og holder følge med oss, særlig på fine kveldsturer.
Mye ute med bestefar
Både far og bestefar er ivrige jegere, og 54 år gamle Folstad tar ofte med seg barnebarnet på tur.
- Ja, han er mye med meg ut i marka. Han er slett ikke skvetten når vi fyrer av skudd, sier bestefaren.
På jaktturene er pjokken godt utstyrt med øreklokker, og han synes det er stas når byttet felles. Folstad synes jakta er en fin aktivitet å dele med barnebarnet.
- Jeg synes det er viktig at han koser seg ute i naturen. Ikke minst er det en fin hobby. Det å gå i fjellet, gjerne med hundene, er mye viktigere enn det å skyte fuglen. Den største kosen ligger i turen og det å se naturen på nært hold.
Setter rypa til livs
Selv om mange toåringer kan være kresne i matveien, er ikke Gabriel den som furter når skogsfuglen havner på tallerkenen.
- Han synes det er stor stas å spise rypa som han har sett bli felt. Og han liker kjøttet godt, fastslår Folstad.
Frykter dårligere gener
Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) ber jegerne om å sikte seg inn på varierte eksemplarer av skogens konge.
«En elgjegers drøm har til alle tider vært å felle storoksen. Men mister vi for mange av de flotteste oksene, kan også verdifulle gener gå tapt for framtida. Forskerne frykter at feil avskyting kan gjøre at framtidas elg blir dårligere vare» står det på nettsiden.
– Vi er bekymret for genene som på den måten går tapt. For eksempel har det stor betydning hvilke dyr som skytes under jakta. Det er ikke likegyldig hvilket kjønn og hvilken alder som dominerer i en stamme. Dersom den sosiale strukturen i en elgstamme endrer seg, kan det endre mangfoldet av gener som føres videre og at gode gener går tapt. Dette kan gjøre neste elggenerasjoner mindre robuste ovenfor endringer i miljøet, sier NTNU-professor Bernt-Erik Sæther til Forskning.no.
I fjor ble det felt en elgokse med 28 spir i Meråker. Så mange spir har ikke Norsk institutt for naturforskning sett på over 50 år.
Vil denne rekorden falle under årets jakt?
Fire tips til elgjegeren
Hvert år har det blitt felt mellom 32 000 og 39 000 dyr, med en avskytingsprosent mellom 79 og 89 prosent. I fjor høst ble det felt 36 400 elger, en økning på 400 dyr fra foregående jaktår.
Hedmark er det viktigste elgfylket, målt etter antall felte dyr (drøyt 8000 felt under jakta). Etter Hedmark følger Nord-Trøndelag og Nordland med henholdsvis 4 880 og 3 3481 felte dyr.
Se vårt billedgalleri fra småviltjakta
Jakttida på elg varierer fra fylke til fylke, og enkelte steder er kommunene delt.
NJFF har samlet inn erfaringer fra 7500 skyteepisoder mot elg.
Her er deres beste råd for et godt resultat.
1. Skyt mens elgen står i ro. Skudd mot elg i fart øker faren for bom.
2. Antallet bom og skadeskudd nær tredobles når skuddavstand øker fra under 50 til over 150 meter
3. Sikt mot lungeområdet på elgen. Dødelig område er seks ganger større enn ved skudd mot nakke.
4. Øving gjør mester. Jegere med mer enn 100 øvelsesskudd hadde vesentlig færre bom- og skadeskudd.
Vi ønsker å se dine jaktbilder. Send inn dine bilder webred@adresseavisen.no eller som MMS til 07200 med kodeord TIPS. Husk å skrive hvem som er på bildene.
Video kan du laste opp her.