Vi er akkurat kommet frem til Dovrefjell. Med landemerket Snøhetta som kulisser tar vi dagens matrast; med termos, nistepakke og Kvikk Lunsj. Det er enda et par timer igjen til det endelige målet for den ukelange vandringen, Kongsvold Fjeldstue litt nord for Hjerkinn.
Bare noen meter ovenfor der vi sitter er Kongeveien og Pilegrimsleden like synlig og farbar som på 1700-tallet; plassert i terrenget høyt over dagens travle E 6 der bilene raser til og fra Trondheim.
Turguiden vår, Tore Gullbraar, fortsetter å øse av sine kunnskaper om Aasmund O. Vinje. For ingen i vandregruppen hadde sittet her denne smellvakre dagen uten Vinje, og uten Vinje-kjenner og naturelsker Tore Gullbraar og det lille turselskapet. For vandreturen som turselskapet Norske Bygdeopplevelser www.norske-bygdeopplevelser.no på Lillehammer arrangerer heter nemlig kort og godt «I Vinjes fotspor».
Årviss tur
Vinje vandret i godt og vel tre måneder i 1860 med skreppa si på ryggen; vi altså i en uke. Vi jukser litt med biltransport hver dag. Det ble likevel seks-syv timer daglig på apostlenes hester. I akkurat passe tempo for alle i gruppen.
Vandreturen er organisert ned til minste detalj. Og den er blitt årviss. I år skal det vandres fra 16. til 22. juli.
Denne julisøndagen i 2004 møttes vi på Rena Hotel, med elghakk servert som en helt naturlig middagsmeny i skogbygden. Mandagen startet vandringen. Gjennom skogene, over setervoller og platåer, innom storgårder i Stor-Elvdal, og opp til snaufjellet igjen, godt og vel 1200 meter over havet.
Kilden på Ringebufjellet, like ved minnesteinen over dikteren, avismannen og vandreren, hadde det samme klare og velsmakende vannet som en tørst Vinje forsynte seg av sommeren 1860. Og som moderne vandrere fylte vi opp vår kjøpevann-flaske.
Dagens vertskap på et par storgårder i Stor-Elvdal tok imot oss, og la på bordet håndfaste bevis på at «her satt» eller «her sov» landets kanskje mest kjente vandrer.
Til og med Vinjes besøksdatoer i juli 1860 kunne vertskapet på storgården Akselstu, Lise Selmer og Bjørn Steinar Baarstad, gi oss.
– Han var innom setra vår, Myklebysæter. Og i dette huset på Akselstu overnattet han nede i dalen, sier Baarstad og peker på bygningen.
Nitidige studier
Etter nitide studier av Vinjes forfatterskap, ikke minst «Ferdaminne», hadde guide og lektor Tore Gullbraar kartlagt geografien og løypen til A. O. Vinjes vandretur sommeren 1860, fra Eidsvold til Trondheim, til kongesigningen for akkurat 145 år siden. Da het kongen vår Karl den XV.
Her i Stor-Elvdal, mot Folldal og over til Kongsvold, kan man vandre i stedvis merkete løyper i dag. Men Vinjes fotefar er naturlig nok langt ifra merket i året 2005. Her må nok guiden Gullbraar trå til igjen. Og det gjør han også i sommer. Vandringen hele uken går på stier, skogsveier, litt landevei, på myk og mosegrodd skogbunn og stedvis gjennom eldgammel barskog. Og altså mot slutten av uken langs Pilegrimsleden og på Kongeveien. De eldste trærne vi passerer sto nok også da Vinje tråkket seg frem. Det er nesten som vi, på ett av de aller eldste furutrærne, kan se likskapen med «Vinjefurua» slik Kittelsen såg furua i sitt kjente maleri.
Berømt maleri
Vi passerer Rondanemassivet, ser sommermotivet av vårt nasjonalmaleri «Vinternatt i Rondane» av Harald Sohlberg. På slutten av ene dagsetappen sender solen sine gylne streif av glitrende gull gjennom løvverket.
Disen i den varme sommerdagen er ikke tykkere enn at vi ser lenger enn langt inn i fjellheimens tinder. Også i dag.
Og så venter en deilig dusj; på Storefjellsetra i Ringebu etter den første dagsturen, på Rondetunet neste, på Kvebergsøya Gard i Folldal, på Sletten Fjellgard under Dovrefjell og på Kongsvold Fjeldstue. Hvert av stedene er nesten verdt et ekstra opphold, for en natur- og matelsker.
Overraskelse
Overnattingsstedet Kvebergsøya Gard i Folldal gir oss i tillegg en liten overraskelse i solnedgangen; Aasmund O. Vinje og den lokale jenta Malene dukker opp på garden under ettermiddagskaffen vår, ute på gårdsplassen. Lokale skuespillere sto for fremføringen av Vinjes velkjente møte med Malene.
Det blir hevdet at mesterverket «No ser eg atter slike fjell og dalar» ble skrevet av Vinje på Ringebufjellet i året 1860, med vidt utsyn til fjell og dalom. Sikre er man ikke likevel. Men Vinjestøtten er nå plassert her. Som et synlig bevis på at her vandret Vinje, og kanskje skrev han akkurat her dette mesterverket som Grieg senere tonesatte.
Men etter å ha gått i Vinjes fotspor som en moderne vandrer i en uke, vil vi hevde at Vinje kan ha hentet inspirasjon nesten hvor som helst på vandreruten. En storslagen natur, naturperler på rekke og rad fra Rena til Kongsvold.
Lokal mat
Vi hadde bare med vandresekk og vannflaske, termos og nistepakke. Juliuken ble syv behagelige lange mosjonsøkter fra ca. kl. 10 til kl 17. Bagasjen ble kjørt frem til neste fjellstue, seter eller fjellgard. Der ventet middagsbord som ikke akkurat var hverdagsmat.
Derimot var menyene alltid i beste tradisjonelle stil fra lokalt råstoff på stedet. Vi skriver gjerne under på den engelske versjonen til Kongsvold Fjeldstue, vårt endepunkt for vandringen i fot-tråkkene til Vinje:
– A hotel with culinary experiences based on the raw materials by our surroundings.
Flere muligheter
Vil du ta andre vandringsturer, med innlagt kultur, og med bagasjetransport mellom overnattingsstedene; her er flere muligheter; mellom 24. juni og 10. september i sommer:
«I Peer Gynts fotefar» (Gudbrandsdalens vestside)
«Dovrefjell-langs pilegrimsleden»
«Gjennom Rondane fra Rondablikk til Høvringen».
Prisene ligger mellom 6000 og 7000 for én uke, alt inkludert.
Starttidspunkt for hver vandringstur finnes på nettstedet
www.norske-bygdeopplevelser.no
God tur!
