Den tidligere danske byen og området rundt har langt fra gjort seg stor på turisme. Man kan kanskje si at turistnæringen har vært inne i en slags tornerosesøvn eller som Thomas Zier uttrykker det:
– I mange år har vi balet med sterke motkrefter, men nå begynner det å løsne. Det har vært vanskelig å få folk til å se nytten i turisme. Ja, faktisk er det mange som rett og slett er imot å bygge ut turistnæringen. Jeg har opplevd det selv. Fisketurisme er ikke akkurat populært hos lokalbefolkningen. Veldig mange er fornøyd med tingenes tilstand, sier Zier. Han har fem år bak seg i Norge etter skogbruksutdannelse hjemme i Tyskland. Nå er han i ferd med å bygge opp fisketurisme, toveis mellom Tyskland og Norge. Han ser lysere på turismens muligheter i hele Mecklenburg-regionen.
Også Torben Lilienthal ved turistkontoret i Flensburg er optimist med tanke på å få flere turister til området.
Grensehandelen frister
– Naturligvis er det mange som lar seg lokke av grensehandelen. Det er i og for seg greit. Men vi har masse mer å by på: Fiskemulighetene er gode. I Flensburgfjorden har vi sjøørret, som vi er stolte av. I området vårt er det mange flotte slott å besøke; for eksempel Glücksburg, Sønderborg, Sandbjerg – og Gråstein Slott ligger også nær oss, selv om det er i Danmark.
Turistmyndighetene er svært ivrige på å gjøre regionen lekker for skandinaver og skape attraksjoner utover grenselandsbyen Kupfermühle, hvor det flommer over av superbillig kjøtt, kosmetikk, øl, vin og sprit. De siste par årene ble det registrert mellom 40 000 og 50 000 overnattinger. Nordmenn står for ca tolv prosent av dem, forteller Lilienthal.
Dansk til 1920
– Flensburg var jo dansk helt til en folkeavstemning i 1920, og byen har derfor mye i seg som skandinaver kjenner og setter pris på. Vi er også veldig opptatt av at flere får øynene opp for hvor vakker byen Flensburg er, sier Torben Lilienthal. Og er du først kommet til byen inne ved den langstrakte Flensburgfjorden, så blir du neppe uberørt av byens mange vakre ansikt.
– Det er en veldig trivelig by, akkurat passe stor, med masse hyggelig folk og med mange gode spisesteder, understreker Christian Berge, håndballproffen som har bodd i Flensburg – både midt i byen og litt i utkanten – i fem-seks år.
Ei sentralt plassert gågate og handlegate (Grosse Strasse) blir du ganske fort ferdig med, i alle fall om du ikke hører hjemme i noen av de øverste shopping-divisjonene. Vi fant ikke mye veldig spennende der. Spenningen ligger i tverrgatene og ikke minst i bakgårdene, eller «Höfene». Flensburg kan litt sleivete benevnes som en bakgårdsby, og det er absolutt et kompliment. I de mange bakgårdene til tidligere kjøpmannsgårder ligger mang en trivelig restaurant og kafé – og butikker også. De fleste husene er fint restaurert. Miljøene er grønne og intime. Her er du tett på, men likefullt befriende langt fra Storgata.
«Rødlys-gate»
Smågatene med sin lave trehusbebyggelse er i seg selv noen riktige trivelige strøk å vandre i. Fotografen og jeg lot oss begeistre av flere. I toppen av Oluf-Samson Gang mente vi å ha funnet den vakreste av dem alle. Bilder ble tatt mens vi ruslet nedover i retning havnen. Plutselig oppdaget vi røde lys i vinduene og menneskesalg i leilighetene innenfor.
– Dette er noe som er blitt ganske heftig diskutert i Flensburg. Mange mener at gata er for fin og verneverdig til å bli brukt til «slike ting», kan Turid Domaas Berge fortelle oss.
– Grunnen til at jentene samlet seg akkurat i denne gata, stammer helt fra tiden da Flensburg var en stor sjøfartsby. Da kom sjøfolkene i land med «store behov» og hadde kort vei til behovstilfredsstillelse.¿
– Nesten Syden
Området rundt Flensburg egner seg forøvrig utmerket til sykkelturer. Sykkelstier er det mange av, og sykler får du leid for en billig penge, så det er bare å rulle ut av byen i flate, grønne og landlige omgivelser. Du vil sykle forbi mange vindmøller, både pittoreske av gammelsorten og litt mindre pene, men sikkert effektive nymotens møller.
Og om vi skulle anbefale én retning, så rull utover til Glücksburg, snaut halvannen mil fra Flensburg sentrum. Der er det ei fin badestrand og en ikke mindre flott strandpromenade. Et par supre hotell finnes også.
– På godværsdager er det nesten Syden, mener Christian Berge. Etter å ha besøkt den nordtyske «Syden», finner vi ingen grunn til å argumentere mot Berge. Vi syklet ut bare for å se på omgivelsene. Det skulle ikke vært oss imot og lagt oss til for noen dager.
