Kommunale myndigheter så imidlertid en potensiell risiko ved å ha elgen gående i boligområdet. Nå forlot den enslige kua området, og befinner seg for alt vi vet et sted i Bymarka.

– Elgkua mistet sin naturlige skyhet, og selv om den ikke var direkte aggressiv, utgjorde den en potensiell risiko for folk og for trafikken, sa vakthavende i Viltpatruljen Vera Sørø Strand i forrige uke.

En påkjenning

Hun innrømmer at det kan være en påkjenning å være i Viltpatruljen i disse dager.

– Det er en belastning når det blir så mye negativ kritikk, sier hun. Hun understreker at måten tiltakene er iverksatt på, er forankret i ledelsen i Miljøenheten i Trondheim kommune.

Samtidig legger hun vekt på at de også har fått positive tilbakemeldinger.

– Det er ikke overvekt av negativ kritikk, selv om det kan se slik ut. Vi har stor forståelse for at publikum i nærmiljøet reagerer. Det dreier seg om store, vakre dyr, og dette er en vanskelig sak også for oss. Men kritikken er ikke ensidig negativ, mange ser nødvendigheten av tiltaket, understreker Vera Sørø Strand.

Miljøenheten har evaluert episoden der kalven ble skutt, og er kommet til at dette skjedde på forskriftsmessig måte der sikkerheten var ivaretatt. Kalven ble skutt på svært kort hold, med sikker bakgrunn og døde umiddelbart etter treff i vitale organ.

Hvorfor ikke bedøvelse?

Mange har spurt hvorfor elgene ikke kunne bedøves og plasseres i skogen langt fra bebyggelse, i stedet for å avlives. I Viltpatruljen finnes det personell som er utdannet med tanke på bedøving (medikamentell immobilisering av ville dyr på fagspråket). Vera Sørø Strand er en av to som kan utføre dette i samarbeid med veterinær. Hun har bakgrunn som biolog, sykepleier og selvsagt jeger.

– Bedøving var vurdert. Men dette er slett ikke en så lettvint løsning som mange tror. Responstiden fra en bedøvelsespil treffer dyret og til dyret faller, kan være flere minutter. Det kan skje at pilen faller av elgen. Med løs nysnø slik som nå, kan det by på problemer å finne igjen bedøvelsespilen. Her dreier det seg om et høypotent stoff – faktisk dødelig hvis et menneske stikker seg og motgift ikke er umiddelbart tilgjengelig. Dette er ett av flere risikomomenter som må vurderes, sier Strand.

Hun peker også på den lange karenstiden kjøttet har dersom et dyr er blitt bedøvet.

– Med tanke på menneskeføde, dreier det seg om flere måneder sier Vera Sørø Strand.

Med dette som bakgrunn i tillegg til at sannsynligheten for at elgen vender tilbake til det samme området er svært stor, var et uttak vurdert som det sikreste og mest hensiktsmessige tiltaket denne gangen.

Foto: NILS H. TOLDNES