Byggherren. Tronende til hest, Kong Filip den 3., kongen som sørget for at plassen i hjertet av Madrid ble Plaza Mayor. Foto: TORE SÆTHER

Men plassen er også arkitektonisk interessant med en spennende og mangeartet historie.

Som storbybesøker har jeg stor sans for å rusle rundt og sanse inn dagens inntrykk samtidig som jeg sender tankene på tur bakover i tiden, langt bakover.

Død og glede

På denne store plassen, noen få minutters gange fra en annen berømt Madrid-plass, Puerta del Sol, har det flytt enorme mengder både gledestårer og det stikk motsatte: Konger er kronet, «ikke rett-troende» er blitt torturert og drept.

Mens du vandrer rundt blant fotograferende turister (flest japanere her også?), ivrige frimerkesamlere (på søndager) og smått slitne gateunderholdere – og kelnere – kan du forestille deg hvordan plassen så ut under den spanske inkvisisjonens siste del, frem mot ca 1830, eller på 1700-tallet da tre konger ble kronet her (Filip 5., Ferdinand 6. og Karl 4.)? Ikke akkurat som i dag, i alle fall.

Bakernes hus

Ganske så likt er Casa Panaderia, den dominerende bygningen på plassen. Huset sto ferdig i 1590, mens de symmetriske tårnene ble bygd etter en storbrann som herjet plassen 200 år senere. Det var den tredje og forhåpentligvis siste av brannene som begjærlig fråtset i de mange flotte trebygningene. De fantastisk fine freskene på fasaden av «bakerhuset» er ferskvare – fra 1992.

Huset var opprinnelig hovedsetet for det mektige bakerlauget – derav navnet. I dag brukes bygningen til offisielle formål. Blant annet er kongefamilien på plass ved enkelte svært høytidelige anledninger. Da står Kong Juan Carlos og vinker til publikum fra en balkong i 3. etasje, en av plassens 237(!) balkonger. Når det er fullt på plassen, kan de kongelige ha riktig så mange å vinke til. Plaza Mayor har plass til rundt 50 000.

Høyt til hest

Plaza Mayor ble prosjektert allerede under habsburgerkongen Filip 2. Den ble først noe av under etterkommerens regime. Den tredje Filip regjerte over spanjolene fra 1598 til 1621. Derfor er det han som sitter rakrygget på hesteryggen, i bronse og vendt mot en av kortsidene på plassen, mot flere av plassens restauranter.

Å nyte godværet og smakebiter fra menyen er ingen dårlig pust i bakken etter å ha kikket, småpratet og fotografert, kanskje til og med latt seg friste til å kjøpe en og annen småting. Frimerker for eksempel, om man er på plassen en søndag. Da kryr det av godt voksne menn som vil vise frem frimerkesamlingene sine...

Gode kolleger. Agustin og Jeny er kelnere på Casa Carmen, en av plassens restauranter. Foto: TORE SÆTHER
Finpussen. «Charlie Chaplin» kikker over detaljene før han igjen gjør seg klar for timer og atter timer, sittende på stolen sin, ventende på at noen slipper ned en euro eller to i hatten - i bytte mot et bilde, for eksempel... Foto: TORE SÆTHER
Filatelist-plaza. «Vil du kikke på frimerkesamlingen min» - også for godt voksne menn... Foto: TORE SÆTHER
Vakkert. Flotte malerier på ytterveggen av Casa de la Panaderia. Foto: TORE SÆTHER
Vareprøve. Karikatur-tegneren har satt opp sitt selvportrett for å vise at han kan jobben sin. 15 euro er kanskje ingen styggpris...? Foto: TORE SÆTHER
Varmende kaffe. Om du besøker Madrid på et tidspunkt av året når solen ikke varmer behagelig, kan det være kjekt å trekke innendørs, på 2 Cervecería for eksempel. Foto: TORE SÆTHER